Hopp til hovedinnhold


Ambulansen byttes ut med brannbil - kommunene får regninga

Brannvesenet har fått stadig flere helseoppdrag. Det er det kommunene som må betale for, skriver kommentator Johan Prestvik i Trønder-Avisa (krever innlogging).

Siste: Jorunn lå 50 minutter i snøen og ventet på ambulanse 
Tidligere: Snåsa får dagambulanse i stedet for helsevaktbil - frykter dårligere beredskap
Etter nyttår skal Helse Nord-Trøndelag komme med en evaluering av prosjektet med redusert ambulanseberedskap i Snåsa. Siden i sommer har snåsningene vært uten ambulanseberedskap på kveldstid og i helgene.
Men heller ikke alle hverdager har ambulansen vært bemannet.
NRK kunne nylig rapportere om at ambulansen på Snåsa hadde vært ubemannet også i åtte hverdager mellom september og november, og snåsningene har vært prisgitt ledig kapasitet i Grong eller Steinkjer når behovet for ambulanse har meldt seg. Eller lokalt brannvesen.
Det er dyrt å drifte ambulanser i distriktene, fordi oppdragene er få og avstandene er store. Ikke alle oppdrag er så akutte heller, og mange handler om å flytte pasienter mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og statlige sykehus – og motsatt.
For det er en kamp om å skyve pasientene over på noen andre.
Pasienten er blitt Svarte-Per, som ingen egentlig ønsker å sitte igjen med. Fordi pasienter medfører store kostnader. Og akkurat nå virker det som om ingen i Helse-Norge som egentlig har råd til å ha pasienter, fordi alle skal spare penger. Det kan gi uheldige utslag.
På julaften kom brannsjef Håvard Bye i Inntrøndelag brannvesen med et hjertesukk. Brannvesenet opplever en merkbar økning i rene helseoppdrag, som brannmannskapet verken har utstyr eller kompetanse til å kunne løse.
«Noe av problemet med at vi får stadig flere helseoppdrag er at det er ingen som har vedtatt det. Det bare sklir ut og blir sånn», sa Bye i intervjuet. Å være spydspissen innen pasientberedskap kan ikke være noe du blir fordi en ordning «sklir ut og blir sånn». Det kan heller ikke være sånn at kommunene – som finansierer brannberedskapen – skal bruke av sine penger til å utføre ambulanseoppgavene som de statlige helseforetakene skal utføre.
Å skyve regninga til kommunene er både etisk og faglig betenkelig. For når brannvesenet må rykke ut på rene helseoppdrag, vitner det om at beredskapen ikke er bra nok ivaretatt.
I dag rykker brannvesenet oftere ut for å bistå ambulansetjenesten enn de rykker ut for å slukke branner. Når befolkningen blir eldre, og flere trenger helsehjelp og transportbistand, kan vi bare tenke oss hvordan dette utvikler seg, når ambulansene trekker inn mot byene. For også der er behovet økende, og der får du gjort flere oppdrag – og hjulpet flere – enn på bygda. Slik Helse Nord-Trøndelag har valgt å gjøre det med snåsaambulansen.
«Siden ambulanseberedskapen ble redusert i Snåsa, har vi hatt oppdrag der som det ikke ville vært naturlig for oss å rykke ut på tidligere», opplyser brannsjef Bye. Vi ringer vel ikke elektrikeren om det er behov for en rørlegger heller?
Les hele kommentaren hos Trønder-Avisa (krever innlogging)