Finnmarkssykehuset: Ambulansekutt vekker harme – vil slå knallhardt ut for pasientene

6,3 millioner kroner skal spares hos klinikk Prehospitale tjenester. Et av tiltakene er å sette ambulansearbeidere på hjemmevakt og kutte drift av ambulansebiler i helligdagene, skriver Altaposten (krever innlogging).

Det skal bygges nytt sykehus i Hammerfest. Da må hele sykehuset spare. Foto: Øyvind A. Holm

I anledning den forestående kuttplanen der Finnmarkssykehuset skal ta drifta ned med minst 100 millioner for å få lov til å starte byggingen av Nye Hammerfest sykehus, har alle deler av Finnmarkssykehuset fått beskjed om å spare.

Ved Prehospitale tjenester har man levert ei liste med tiltak som skal gi kutt på 6,3 millioner kroner.

Kutter i aktiv vakt

Som andre steder i Finnmarkssykehuset budsjetterer Prehospitale tjenester med at folk holder seg friske og på jobb. 1,2 millioner skal spares inn ved redusert korttidssykefravær.

Et annet tiltak er å kutte i aktiv tjeneste på helligdager og heller sette personell på hjemmevakt. I Bærekraftsanalysen til Finnmarkssykehuset, som styret i Finnmarkssykehuset tidligere har fått forelagt, er dette fremstilt på en måte som får tiltaket til å virke helt udramatisk.

Dramatisk beredskapskutt

Men om kuttet fremstilles som ufarlig blir konsekvensene ifølge en varsler tvert imot dramatisk for pasienter over hele fylket.

Ambulansebiler i Tana, Måsøy og Hammerfest (Skaidi) tas helt ut av tjeneste i helligdagene. Andre steder innføres redusert aktiv tjeneste, slik at personell som før var på stasjonen og klare til å rykke ut nå skal sendes på hjemmevakt.

Aktiv tjeneste kuttes til fire eller to timer på helligdager for flere ambulansebiler.

Ved akutte hendelser der det må rykkes ut med mannskap som står på hjemmevakt øker utrykningstiden, i flere tilfeller er økningen betydelig, får Altaposten opplyst.

Til kontrast har direktør Eva Håheim Pedersen tidligere uttalt til Altaposten at tilbudet til pasientene ikke skal rammes av kuttene som nå gjennomføres i Finnmarkssykehuset. Tvert imot kan pasientene vente et bedre tilbud, har hun uttalt til avisa.

Ambulansearbeidere vi har snakket med fnyser av utsagnet og karakteriserer det som «fullstendig usant».

– Beredskapen vil gå betraktelig ned på helligdagene. Det er sannheten, sier varsleren.

Beredskapstapet kommer på toppen av problemene i luftambulansetjenesten, påpeker varsleren.

Inntektskutt for ansatte

Hovedverneombud Marian Kristiansen ved prehospitale tjenester med kontorsted i Kirkenes stiller seg bak varslerens uttalelser og er hoderystende til sykehusdirektør Eva Håheim Pedersens utsagn. Hun er helt klar på hva hun tenker om ledelsens uttalelser:

– De har tydeligvis en helt annen oppfatning enn oss som er nær pasientene. De ser ikke virkeligheten slik den er. For pasientene blir helt klart rammet av dette, ved at utrykningstiden blir lengre på helligdager. I tillegg rammes de som jobber på gulvet, ambulansearbeiderne som hver dag jobber med å berge liv ved å hente syke folk inn til sykehusene, sier hun.

For de 1,1 millionene som spares inn tas rett fra lønningsposen til ambulansearbeiderne, slik Altaposten forstår Finnmarkssykehusets saksfremlegg.

– Hjemmevakt innebærer at de går glipp av tillegg som de ville fått på aktiv tilstedeværende vakt. De må fortsatt stå klare til å rykke ut når alarmen går og kan dermed ikke ha et vanlig sosialt liv mens de har hjemmevakt. For dem er dette et rent tap i lønn. De føler de er frarøvet dette høylys dag. Som hovedverneombud vet jeg at det er stor frustrasjon rundt dette, sier Kristiansen.

Fagforeningene i gang

Altaposten får fra flere hold at frustrasjonen er stor. Fagforeningene Fagforbundet og Delta har satt folk på saken, etter hva Altaposten får opplyst.

Også Norsk Sykepleierforbund ser nærmere på det forestående helligdagskuttet. Hovedtillitsvalgt i Finnmark Lene Bergmo Johnsen sier at hennes medlemmer ikke tok godt imot den nye ordningen:

– Medlemmene har reagert på dette. Dette er omgjøring av tid til hjemmevakt på røde dager, noe som innebærer færre timer betalt. Og det er helt klart sånn at du har lengre utrykningstid på hjemmevakt.

Hun sier at hun som tillitsvalgt ikke ønsker å gå dypere inn i problemstillingen, da det jobbes med saken på et høyere nivå.

– Men personlig synes jeg det er dumt at det skal spares på bekostning av arbeidstakerne. Det er de som produserer helsetjenesten. Og at man skal begynne å spare smuler fra de som går på helligdagsvaktene, det synes jeg ikke noe om. Da er det mange andre plasser man kan spare inn, som vil monne mye mer enn dette.

Skuffelse og frustrasjon

Fagforbundets hovedtillitsvalgte for Klinikk prehospitale tjenester Sturla Heitmann i Alta sier at hans medlemmer er skuffet og frustrerte:

– De er kanskje mest skuffet over at arbeidsgiver nå iverksetter tiltak som rammer dem. Ambulansepersonellet føler at arbeidsgiver angriper dem og den lille ytelsen man har for å stå til disposisjon for arbeidsgiver på helligdager. For det er jo det som skjer, man tar vekk noen av godene for å stå på jobb i helligdagene. Dette rammer deres personlige økonomi, mens tiden de må stå tilgjengelig for arbeidsgiver er den samme.

– Hvordan vil dette påvirke tiden man som pasient kan vente at det vil ta fra man ringer 113 og til man får hjelp?

– Det vil nok dessverre ta lengre tid. Personellet bor ikke på samme bopel, de skal samles og møtes før de kommer seg ut til pasientene. Det vil påvirke utryknings/aktiveringstiden i de tilfeller der ressursene er på hjemmevakt og må kalles ut.

Slår knallhardt ut for pasientene

– Ja. Dette slår knallhardt ut for pasientene i Finnmark. For bilene som tas ut er ikke mulig å sette inn, med mindre det skjer en katastrofe og man må kalle inn alle ressurser man har. Det blir færre biler som er står klare til å sendes ut. Flere biler får dessuten lengre responstid, grunnet hjemmevakta, sier Marian Kristiansen i Kirkenes. I tillegg til å være hovedverneombud er hun ansatt på AMK som sykepleieroperatør.

– Hva må gjøres?

– Noen må si ifra til direktøren, eller de som er over henne, at dette ikke går. Vi kan ikke spare mer «på bakken» uten at det går utover folks liv og helse. Jeg mener vi ikke kan spare på det som rammer liv og helse, og det må noen fortelle til direktøren. Nå har de bygget et Kirkenes sykehus som ble mye dyrere enn ventet – og som fortsatt har mangler. De har en klinikk Alta som ikke er fullt operativ og ferdig ennå. Og så skal de bygge nok et sykehus… At utbyggingene skal gå på bekostning av pasientenes sikkerhet, det er skammelig!

– Er det noe man ikke kan kutte på så er det førsteleddet. Det hjelper ikke hvor mange sykehus vi har dersom ikke pasientene overlever turen inn. Og om du som pasient overlever, hvordan er livskvaliteten i ettertid når akuttjenesten brukte ti minutter lengre på å komme ut og få deg i gang igjen? Hvor stor skade har oksygentapet gjort på hjernen? Og hvor mye mer penger skal man da bruke på intensivopphold, rehabilitering, medisinering og inntektstap når du blir ufør i stedet for å bidra med skatt. Dette blir dyre kutt, advarer AMK-operatøren.

– Hvem tenker du må si ifra til direktøren? Styret i Finnmarkssykehuset eller helseminister Bent Høie?

– Jeg forstår at direktøren sier det må kuttes, og at lederne gjør som de får beskjed om. Men noen må si ifra at kuttene hverken er realistiske eller forsvarlige. For å ivareta liv og helse må det føres mer penger over til Finnmarkssykehuset. Finnmark har allederede dårligst overlevelsesstatistikk her til lands, og dette er ikke med på å forbedre denne. Noen over direktøren må ta fatt i dette, som styret i Finnmarkssykehuset eller Helse Nord. Helseminister Bent Høie bør åpne øynene og se hva som er i ferd med å skje i Finnmark.

Klinikksjefen forsvarer kuttene

Klinikksjef Jørgen Nilsen medgir at det i visse tilfeller kan ta lengre tid før du får hjelp, men mener at kuttet er forsvarlig.

Ved Klinikk Prehospitale tjenester har det over en tid vært gjort en jobb for å finne steder å kutte. Klinikksjefen er klar på at de må bidra men sier han har registrert misnøyen i organisasjonen.

– Det er aldri populært med innsparingstiltak i bedrifter, og det er derfor en del snakk rundt dette, men vi har et krav om å forvalte fellesskapets midler best mulig. Som klinikk anser vi dette som det minst smertefulle tiltaket, da vi ikke har vurdert reduksjon i antall stillinger, kompetanseheving eller beredskapsendringer som andre foretak har måttet gjøre.

Nilsen er ikke enig i at tilbudet eller sikkerheten til pasientene rammes, slik tillitsvalgte og hovedverneombud hevder.

– Vår vurdering er at tilbudet opprettholdes, men at aktiveringstiden kan forlenges noe dersom oppdraget faller på den passive tiden, på samme måte som ved normal hjemmevakt.

På stasjonene der det er to eller flere biler legger man opp til at den aktive tiden spres utover.

– Dette betyr at i f.eks Kautokeino vil en bil være i aktiv vakt fra 09-13 (normalt 08-18) og en bil vil ha aktiv vakt fra 13-17 (normalt 12-22). I prinsippet reduserer vi den totale aktive tilstedeværelsen på stasjonen fra 14 til 8 timer. Med bakgrunn i at aktiviteten på helge og høytidsdager er lavere enn normalt vil ikke tilbudet til befolkningen reduseres, til tross for at aktiveringstiden kan forlenges noe. Et oppdrag som faller på den passive tiden, vil bli håndtert som normalt på hjemmevakt.

Beholder grunnlønna

I rene penger er tiltaket anslått til å utgjøre 1,1 millioner kroner, som da tilsvarer det ambulanse- personell ikke vil få utbetalt i helligdagstillegg lenger. Klinikksjefen presiserer at tallet er basert på aktiviteten som har vært de foregående år, og at flere oppdrag på helligdagene vil gi en mindre reduksjon i kostnader.

Nilsen presiserer videre at det kun er helligdagstillegget som vil reduseres, grunnlønna blir den samme.

Les mer om saken hos Altaposten (krever innlogging)

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.