Traumebehandling handler ikke bare om det tidskritiske og akutte. Viktigst å styrke nå, både for pasient og samfunn, er den tidlige rehabiliteringen, skriver administrerende direktør Lars Vorland i fredagsbrevet til Helse Nord.
Visste du at nærmere 10% av befolkningen skades årlig, og 100 000 skades slik at de trenger behandling i sykehus? Selv om det har vært en nedgang i voldsomme dødsfall i perioden 1998 – 2017 (Folkehelseinstituttet dødsårsaker 2017) så dør årlig 2 500 fortrinnsvis unge og tidligere friske personer av skader (inkludert selvmord som ikke skyldes forgiftninger).
Skader er hyppigste dødsårsak i befolkningen under 35-40 år. Kvaliteten på traumebehandlingen med organisasjon og system avgjør resultatene både med tanke på overlevelse og følgetilstander.

Organisering av traumebehandling

Den første nasjonale traumeplanen ble lansert i 2006 og Helse Nord vedtok vår regionale organisering i 2011. Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi (NKT-Traume) har, sammen med en arbeidsgruppe, utarbeidet en revidert versjon av nasjonal traumeplan. Denne foreligger også på en nettside som kompetansetjenesten reviderer.

Redusere forskjeller og definere krav

Målet med revisjonen var å redusere forskjellene mellom regionene i måten oppgaver løses på. Det defineres tydeligere krav til kompetanse i hvert ledd i behandlingskjeden og det er på plass kvalitetsindikatorer som tjenestene kan måles mot.
I revisjonen ble også alle faglige anbefalinger oppdatert i tråd med de nyeste kunnskapsbaserte kriterier.
Det er også interessant, betryggende og gledelig at ambulansetjenesten ikke lenger vurderes som et svakt ledd etter at den er styrket med kompetanse, ressurser og organisasjon. 
Les hele fredagsbrevet her