Podkast-serien «Du puster for fort» er fri og uavhengig og kan støttes via Patreon (NB: Fungerer dårlig på Safari, bruk en annen nettleser).

Marius Rehn (45) er nå luftambulanselege ved Oslo universitetssykehus (OUS), seniorforsker hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse (SNLA) og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Som en del av turnus kjører han også på 119, den tidligere 9-bilen i Oslo, hvor han jobber tett med noen av OUS sine eminente paramedisinere.

Snart har han jobbet med prehospital akuttmedisin i 25 år.

Hvordan var det å jobbe i Stor-London? En by med det dobbelte av Norges innbyggertall på dagtid, og cirka sju millioner på kveld og natt? Med tre-fire millioner som pendler inn og ut av byen? Og 6000 nødtelefoner i snitt per døgn ...

Dette lurer Ole Kristian Andreassen i Du puster for fort veldig på.

Rehn trekker fram at det er større forskjeller mellom fattig og rik enn i Norge, geografien er selvsagt annerledes, men England har også et offentlig helsevesen som i Norge, derfor er det overføringsverdier. Han forteller om selekteringen og treningen for å kunne jobbe som lege på helikoptertjenesten der.

Han forteller også detaljert om hvordan redningsmann og lege samarbeider om kjøringen i London. Inspirasjonen er hentet fra motorsport. På kveld- og natt er helikoptertjenesten på hjul.

Hvordan bli god i traumeoppdrag?

London HEMSs sine oppdrag er stort sett traumeoppdrag. Gjennomsnittlig er det fem slike oppdrag i døgnet.

– Det kan snike seg inn noen medisinske oppdrag, når for eksempel noen har kjørt av veien fordi de for eksempel har et pågående hjerteinfarkt.

Rehns tips til å bli god på traumeundersøkelse og traumebehandling er følgende:

– Ha orden på det grunnleggende. Hvor du har alt utstyr, slik at du kan sette infusjonspose eller kanylere raskt og treffe på første forsøk. Ha alltid en nøye sjekk av bilen. Tren systematikk, gjerne på enkle dokker. Det viktigste sim-instrumentet er hodet ditt. Benytt prinsippene i traumatologi. 

Selv om det er en travel tjeneste i London, settes det av tid til sim-trening hver dag.
– Ingen er for fin eller erfaren nok til å ikke trene. En smart person lærer av egne feil, et geni lærer av andres også. Snu hver eneste stein etter hvert oppdrag - hvordan kunne det vært løst enda bedre?

England vs. Norge

Tiden i London har også ført til at det er ting ved det norske systemet han setter pris på.

– Mye vi gjør i Norge er bra. I London er det en mer prosedyrestyrt hverdag. I Norge er vi løsningsorienterte. Det er kort vei mellom utfordringer og løsninger, det er flat struktur ved beslutninger og vi er flinke til å improvisere.

Rehn trekker også fram at norsk personell har høyt utdanningsnivå og at det er en fordel at myndighetene er villig til å satse: Lik rett til helsehjelp er et viktig prinsipp.

Rehn forteller litt om kompetansen i ambulansetjenesten i London, sammenlignet med kompetansen i Norge. Det er ikke så stor forskjell mellom en EMT - ambulansearbeider og en paramedic - paramedisiner.

Men de har Advanced paramedic practitioners (APP) som kan gjøre mye som i Norge er forbeholdt en legebemannet enhet. I Australia har de noe tilsvarende som de kaller Critical Care Paramedics.

– I England rekrutterer de mange utenlandske. Jeg traff på både svensker og dansker der, og det kommer hele klasser med australske paramedics. Det er absolutt en mulighet for norske til å prøve seg også!

Mot slutten spør Ole Kristian hva som gjør en prehospital arbeider god. Rehn har et meget interessant svar som du kan høre ved å lytte på hele episoden.