Ny podkastepisode: Hvordan håndtere de vanligste forgiftningsuhellene?

– Tidlige vurderinger kan være veldig vanskelig, sier Barbro Spillum, seniorrådgiver i Giftinformasjonen. På Nakos-dagene snakket hun om vurderinger og behandling før sykehus av cannabis, kjemikalier, petroleumsdestillater, sopp, Paracetamol, nikotin, e-sigarettvæske, brannrøyk- og gasser, svelging av batterier, etylenglykol og huggormbitt. Forgiftninger kommer fra mye forskjellig!

Ulovlige piller. Foto: epSos.de, Wikimedia Commons

Podkast-serien er fri og uavhengig og kan støttes via Patreon (NB: Det fungerer dårlig på Safari, bruk en annen nettleser).

Giftinformasjonens telefonnummer er 22 59 13 00

#51 Hør om de vanligste forgiftningsuhellene her. – Foredragsholder: Barbro Spillum (PodBean)

Se foredraget på Vimeo under:

– Vi vurderer litt over 40 000 eksponeringer i året, fortalte Spillum på Nakos-dagene. – Cirka 30 prosent av henvendelsene kommer fra helsevesenet. Vi snakker med dere hver dag! 90 prosent av henvendelsene får veiledning hjemme. Det betyr at jobben vi gjør er med på å få ned belastningen på helsetjenesten.

Alle som svarer på telefonen hos Giftinformasjonen er likt trent, selv om man har ulik utdanningsbakgrunn. De har både telefontjeneste og lager skriftlige retningslinjer for hvordan forgiftninger skal håndteres inne på sykehus.

Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Barn kan få i seg mye rart

– Vi kan være en viktig diskusjonspartner rundt litt kompliserte tilfeller. For eksempel når det er tatt mye forskjellig på én gang kan vi være med å rydde litt i vurderingene.

Mange forgiftningsuhell gjelder barn. Spillum fortalte blant annet litt om hvilke vurderinger de gjør om barnet har fått i seg white spirit eller tennvæske.

De spør om klinikk, om de har aspirert eller ikke, og om det har vært kort enkeltstående hoste eller mer. Noen få tilfeller kan være veldig alvorlige, og kan kreve både oksygen og luftveishåndtering allerede i ambulansen.

– Vi starter ofte veiledningen med å se an barn hjemme. Det beste er å gi mat og drikke, å gi olivenolje som var et råd tidligere, er ikke noen god ide. Det kan gjøre barn kvalme.

Hun fortsatte videre med fluor, oppvaskmaskinmidler og hånddesinfeksjonsmidler, samt forskjellige tobakksprodukter.

– Har et barn fått i seg en eller to snus kan det sees an hjemme, stort sett. Sigaretter går også ofte greit. De blir gjerne bleke, får sykdomsfølelse og kaster opp, men de kommer seg relativt raskt. E-sigarettvæske kan derimot være et problem. Noen refillere har høy nikotinkonsentrasjon og lukter godt. De kan ta én til to slurker og få en skyhøy dose nikotin.

Batterier

Spillum fortalte også skademekanismen som kan oppstå ved svelging av knappcellebatterier.

– Stavbatterier har poler på hver side, det har ikke knappcellebatterier. Setter knappcellebatterier seg fast kan man få strømskade ved at strøm går gjennom vev.

Selv batterier som ikke virker lenger kan gi slike skader, hvis de ikke har kortsluttet på grunn av for eksempel vann.

– Fester det seg til vev vil du få en kjemisk runddans, og ender opp med en kjemisk etseskade. Setter dette seg fast i spiserør eller svelg kan man få alvorlige skader.

Kommer det seg ned i magesekken vil det mest sannsynlig gå bra, fordi da kortslutter batteriet gjerne på grunn av væske.

– Barn mellom 0-12 år som har svelget knappcellebatterier skal følges opp med gjennomlysning.

Paracetamol-molekyl. Foto: Wikimedia Commons

Paracetamol – spør om siste døgn – minst!

– Når det gjelder paracematol kan dere gjøre en stor forskjell i vurderingene. Paracetamol-forgiftning er en interessant forgiftning med mange aspekter. 

Spillum nevner et typisk eksempel. Man blir tilkalt til en pasient som oppgir å ha tatt 17 tabletter for to timer siden.

– Ja, men hva har skjedd de siste 24 timene og dagen før? Vi må ha med hele mekanismen, risikofaktorer og tidligere alvorlige leverskader.

Har pasienten tidligere tatt en forhøyet dose vil leveren være langt mer følsom ved neste dose. Spillum advarer også mot å stole på testingen av serum paracetamol.

– Selv om halveringstiden er kort kan man ikke utelukke alvorlige forgiftninger, og her spiller sykehistorien en viktig rolle.

Spillum forteller om en episode hvor legevakten ringer og oppgir at en pasient har tatt 8 milligram Paracetamol de siste 12-14 timene. Pasienten har en kroppsvekt på 90 kilo. Giftinformasjonen spør om hun har tatt noe mer, tidligere? – Nei, det har vi ikke fått oppgitt, svarer legevaktpersonellet.

Utregnet 150 milligram Paracetamol per kilo kroppsvekt blir dette nesten en terapeutisk dose.

Essensielt å få hele anamnesen

–  Men vi stiller flere spørsmål. Og dette er sentralt når vi stiller spørsmål: IKKE gjett dere til svaret! Svaret kan fort bli skrevet ned og bli en sannhet videre inn i helsevesenet. La det som er åpent være åpent hele veien når man gir informasjonen videre! 

I dette tilfellet med Paracetamol ber de legevaktpersonellet om å spørre pasienten spesifikt om det er tatt noe mer tidligere. Det viser seg at pasienten tok 1,5 pakke dagen før.

– Dette er et klassisk eksempel på at vi ved å sjekke sykehistorien går fra en helt ufarlig eksponering til en svært alvorlig en.

Spillum kan ikke få understreket nok hvor viktig det er å se, høre, fange opp, stille de rette spørsmålene og tolke løgn og usannheter.

Kan du ikke få nok av Du puster for fort?

Her er «sesong 1» artikler i Ambulanseforum og lenker til episodene.

Her er «sesong 2» så langt.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.