Eldre dame med omsorgsgiver. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Pär Wennberg har undersøkt hvor godt pasienter med hoftefraktur smertelindres – fra skadested til operasjonsbordet. Han er både anestesi- og ambulansesykepleier. Nå har han disputert ved Örebro universitet, og er tilbake i jobben i ambulansetjenesten på Skaraborg sitt sykehus.

– Pasienter har veldig vondt mens de venter på operasjon. I snitt venter de nesten et døgn i Sverige. Helsetjenesten må bli bedre på å smertelindre disse eldre, skjøre pasientene mens de venter på operasjon. De venter med hoftebrudd i nesten et døgn i snitt i Sverige. Min forskning viser at det gjenstår mye arbeid.

Demens og forvirring

De fleste pasienter som rammes av hoftefraktur er gamle och multisyke, gjennomsnittsalderen er 83 år. Mange lider også av demens eller forvirring.

– Vi må bli bedre på å se behovene til de skjøre pasientene spesielt. Det er et vurderingsspørsmål. Når jeg spør synes alle at det er forferdelig at en 80-åring ikke får god nok smertelindring. Men så ligger de eldre som er forvirret der stille og kjemper i en seng på avdeling, og alle vet at pasienten ikke kommer til å klage.

Hans første studie var en litteraturstudie over tidligere forskning omkring pasienter med hoftefraktur. Den viste at smerte er det største problemet for pasientene og at helsetjenesten ikke gir god nok smertelindring.

– Den viser at smertevurdering er komplisert. Men min oppfatning er at selv om det er vanskelig å smertevurdere skjøre pasienter med forvirring eller demens, så skal det gjøres.

Potente legemidler

Han har også studert hvordan smertelindringen fungerer i ambulansen. I studien deltok 1426 pasienter. Den viser at 25 prosent av pasientene som hadde en mistenkt hoftefraktur og ble fraktet i ambulanse ikke fikk potente legemidler mot smerten.

– Det er opp til hver enkelt ambulansesykepleier. Halve vesken er full av potente legemidler. I ambulansen har sykepleieren delegering til å gi for eksempel morfin, ketamin eller rapifen for å lindre smerten. Men en av fire pasienter fikk ikke noe av dette, så vi kan bli bedre.

Mellom 8 og 5 i smertenivå

Samtidig viser studien at pasientene stort sett blir smertelindret i ambulansen. I studien har de gitt smertevurdering, det vil si at de oppgir hvor vondt de har det på en skala mellom 0 og 10. Først i ambulansen ved skadestedet og siden når de kommer fram til sykehuset.

– De vurderer ofte å ha 8 på smerteskalaen i ambulansen og 5 framme ved sykehuset. Mange trenger fremdeles hjelp. Personlig tror jeg at det kommer av at helsetjenesten premierer at sykepleieren gjør administrative ting, som å fylle i dokumenter framfor å gjøre tiltak på pasienter i en del tilfeller.

I forskningen framkom også at de pasientene som hadde dårligst kognitiv funksjon fikk minst morfin i ambulansen, enn dem med bedre kognitiv status.

– Det kan være både rett og feil valg. Det er skjøre pasienter og man vil unngå å gi overdoser.

Legge nerveblokkade

Når Pär Wennberg arbeidet som anestesisykepleier i Oslo for noen år siden, begynte anestesiologer der å legge nerveblokkader på pasienter med hoftefraktur.

– Jeg så da at de som fikk blokkade virket som de hadde det uendelig mye bedre.

Det ble neste studie i avhandlingsarbeidet. Blokkaden kalles fasciailiacakompartment-blokk og innebærer at lokalbedøvelsen injiseres nærme nerven.

Studien ble gjort blindet og randomisert. Altså fikk verken sykepleierne, avdelingen eller pasienten vite hvem som fikk blokkade og hvem som fikk saltvann. Derfor fikk pasientene også vanlig smertelindring, som morfin.

– Resultatet viser at det gir bedre smertelindring om en blokkade gis som tillegg til ordinær smertebehandling. Vi ville også se om kognisjonen ble bedre, og der så vi signifikant forskjell.

Les mer om saken hos Vårdfokus