Mens vi venter på Nasjonal helse- og sykehusplan – hva sier statsbudsjettet?

Norges trolig viktigste styringsdokument ble lansert denne uka: Regjeringen kom med et forslag til statsbudsjett for neste år, og la det fram for Stortinget. Etter forhandlinger vil revidert statsbudsjett vedtas. Forhandlinger er det alltid i et demokrati. Resultatet vil bli et budsjett de folkevalgte stiller seg bak.

Tidligere Barcode i Oslo. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Hvordan står det til i kongeriket? Hvordan smøres samfunnsmaskineriet? Statsbudsjettet inspirer til å oppsummere litt både om befolkningssammensetningen i Norge og hva vi bruker penger på.

Statsbudsjettet er et overordnet dokument. Det sier lite om prehospital tjeneste. Stort sett henvises det til ny Nasjonal helse- og sykehusplan når prehospital tjeneste nevnes i årets utgave.

Noen drypp om hva som er i vente har nok indirekte kommet fra helseministeren og Helsedirektoratet, blant annet at man ønsker responstid definert på andre måter. Nå defineres det som den første bakkeambulansen med tobemanning som kommer fram. Akuttbiler og luftambulanse stopper ikke klokka.

Men la oss ta en titt.

Rikets befolkningstilstand

I Norge bor det litt over 5,3 millioner mennesker. Noen er unge og går i barnehage, på skole, er i opplæring eller studerer. Noen jobber. Noen har blitt pensjonister.

I velferdsstaten finansieres en tilnærmet gratis skole- og utdanningstjeneste, helsetjenester og andre velferdstjenester, veier og infrastruktur, Forsvaret med mer via skatter og avgifter.

Per i dag har Norge 1,2 millioner barn under 18 år. På den andre siden av aldersskalaen har vi 969.500 som mottar pensjon. Tallet på eldre og pensjonerte vil stige i årene som kommer i forhold til resten av befolkningen. 357.000 er uføretrygdet og 110.000 mottar arbeidsavklaringspenger. Ifølge SSB er en av ti mellom 18-67 år uføretrygdet.

Til sammen utgjør unge, uføre og pensjonister litt over 2,5 millioner av 5,3 millioner mennesker i Norge. Om tallene er tolket riktig vil det si at litt over halvparten av den norske befolkningen jobber. 70 prosent av arbeidsstyrken mellom 15 og 74 år er i arbeid, ifølge tabell 2.2. fra statsbudsjettet.

I og med at eldrebølgen er her, er man svært opptatt av at flest mulig av befolkningen i arbeidsdyktig alder faktisk jobber slik at velferdsstaten kan opprettholdes. Men signalet er at de offentlige budsjettene må strammes inn, hovedsakelig fordi inntektene fra oljepenger etter hvert vil gå ned og det vil være en høyere andel eldre i befolkningen.

Inntekter og utgifter i 2018

Tar man vekk oljepengene angir Statsbudsjettet 2019 at Norges statsinntekter var på 1 430 milliarder kroner i 2019 og utgiftene på 1 377 milliarder. Året før var det et underskudd som ble dekket opp av Statens oljefond utland.

De største inntektskildene er arbeidsgiver- og trygdeavgifter med 343 milliarder, oljeinntekter med 313 milliarder, merverdiavgift med 310 milliarder og skatter på 267 milliarder.

Den desidert største utgiften er folketrygden – som pensjon, sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og helsestønader på til sammen 478 milliarder kroner, nesten hver tredje krone. Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner var på 172 milliarder. De regionale helseforetakene kommer på tredjeplass og fikk 159 milliarder. 73 milliarder gikk til samferdsel, 59 milliarder til forsvar og 40 milliarder til høyere utdanning.

Budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet

Statsbudsjettet og endelige bevilgninger møtes nok med stor spenning årlig hos direktører og administrasjoner i helseforetakene, som igjen skal lage sine budsjetter fra de bevilgede kroner. Zoomer vi videre innover i statsbudsjettet og de postene som angår spesialisthelsetjenesten, er tallene som følger:

Det er foreslått et budsjett på 221 milliarder kroner til helse- og omsorgstjenester. Nesten 11 milliarder mer enn i 2019.

Regionale helseforetak

I programkategori 10-30 Spesialisthelsetjenester finner vi at regnskapene til de regionale helseforetakene landet på 147,5 milliarder i 2018, i underkant av 159 milliarder i 2019, og at det foreslås en økning til 167,5 milliarder i 2020. Altså går omtrent hver niende krone av statsbudsjettet til spesialisthelsetjenester.

Det foreslås basisbevilgninger på nesten 104 milliarder til de regionale helseforetakene:

  • 56,2 milliarder til Helse Sør-Øst. En økning på i overkant av 2,5 milliarder på et år. 
  • 19,5 milliarder til Helse Vest. En økning på litt over 800 millioner fra i år. 
  • 14,9 milliarder til Helse Midt-Norge. En økning på 646 millioner.
  • 13,2 milliarder til Helse Nord. En økning på 534 millioner. 

Rikets tilstand: Prehospitale tjenester

I hvilken grad disse økte basisbevilgningene drypper ned på prehospitale tjenester, gjenstår å se. For å ta de ambulansetjenestene som har fått mest mediedekning den siste tiden:

Nye tall fra SSB viser at norsk prehospital tjeneste koster over 6,4 milliarder årlig totalt. I underkant av en milliard av disse pengene går til det operative i luftambulansetjenesten: 978 millioner, 15 prosent av kostnadene. Den medisinske delen av luftambulansetjenesten er budsjettposter som tilhører helseforetakene.

Tall fra 2017 viser at bil- og båtambulansen utfører i overkant av 700.000 oppdrag, mens luftambulansetjenestene utfører i overkant av 18.000 oppdrag. 

Nye tall fra SSB lagt sammen viser en økning til 731 553 for bil- og båtambulansetjenesten i 2018. 724 284 ble utført av bilambulansen, 7269 av båtambulansen. Det ble utført cirka 18600 luftambulanseoppdrag i 2018.

Vi finner som sagt ikke mye konkrete forslag rettet direkte mot prehospital tjeneste i statsbudsjettet. Her henvises det til Nasjonal helse- og sykehusplan som skal komme i løpet av høsten:

«Stortingsmelding – Prehospitale tjenester. Vedtak nr. 21, 15. november 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om de prehospitale tjenestene og hele den akuttmedisinske kjeden basert på NOU 2015:17 Først og fremst.»

Vedtaket ble truffet ved Stortingets behandling av Dokument 8: 225 S (2017–2018) Representantforslag om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og sikre forsvarlige luftambulansetjenester.

Vedtaket er fulgt opp gjennom at prehospitale tjenester inngår som eget tema i Nasjonal helse- og sykehusplan som legges fram som en stortingsmelding i løpet av 2019, i tråd med Granavolden-plattformen. Omtalen av prehospitale tjenester gir en oversikt over oppfølgingen av NOU 2015: 17 Først og fremst

Opposisjonen har altså ønsket en egen Stortingsmelding om prehospitale tjenester, men dette er avvist av Regjeringen og helseministeren fordi det skal inngå som et tema i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023.

Skryteliste

Statsbudsjettet fungerer også som en slags nyhetsbulletin eller skryteliste. Tiltak og nyvinninger som nevnes i Statsbudsjettets helsekapitler på bereskapsfronten er:

  • Emergency Medical Team (EMT 1).
  • Nasjonal helseøvelse i forbindelse med Trident Juncture.
  • Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap.

Øremerkede midler til prehospital tjeneste

  • 10,5 mill. kroner til anestesibemannede legebiler i Mjøsområdet og Grenlandsområdet.
  • 270 000 kroner fra Justis- og beredskapsdepartementets kap. 454, post 45 til kap. 732, post 73. skal dekke driftsutgifter for en intensivambulanse i Stavanger, i tilknytning til de nye redningshelikoptrene, fordi dagens landingsplass ved det nåværende Stavanger universitetssjukehus ikke kan benyttes for de nye redningshelikoptrene (AW101)

Samtidig som mange norske ambulansetjenester bruker sparekniven om dagen, har det tilsynelatende blitt et stortingsflertall for forskriftsfesting av responstider. Prislappen er høy om dette skal gjennomføres.

Et stalltips er at dette neppe blir en del av et revidert statsbudsjett.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.