Helsedirektoratet: – Ikke bedre helsehjelp av å innfri på responstid

Norske ambulanser vil ikke redde flere folk med kortere utrykningstid enn i dag, mener direktoratet som har ansvar for det nasjonale responstidsmålet, ifølge Trønder-Avisa (krever innlogging).

Steinar Olsen, avdelingsdirektør for Avdeling for legevakt og akuttmedisin i Helsedirektoratet. Foto: Live Oftedahl

Bakgrunn: Helse Midt-Norge anslår at det vil koste 300 millioner å innfri responstidene

Les også: Regjeringen vurderer å endre responstidsmålet

Fram til i forrige uke har regjeringen forsvart det nasjonale målet om at ambulanser skal rykke ut innen 12 eller 25 minutter i 90 prosent av alle akuttoppdrag.

Torsdag ble det klart at innretningen på selve responstidmålet skal revurderes, etter initiativ fra Helsedirektoratet. Nå begrunner direktoratet hvorfor de mener målet må endres.

– Vi kommer til å endre måten vi måler kvaliteten på. Responstid alene har ikke stor betydning for overlevelse og folkehelse, sier Steinar Olsen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Fraråder lovfesting

Dagens veiledende responstidmål ble satt av Stortinget juni i 2001, etter enstortingsmelding om akuttmedisinsk beredskap (ekstern lenke).

Dagens regjering definerte i 2016 responstid som en «nasjonal kvalitetsindikator» for helsetjenesten. Et spørsmål om å gjøre det veiledende målet obligatorisk, har preget ordskiftet om ambulanseberedskapen det siste året. Senterpartiet vil lovfeste. Arbeiderpartiet også, etter en snuoperasjon i vårens landsmøte. KrF argumenterte for lovfesting før de gikk i regjering. Ambulanseforbundet Delta turnerte i sommer landet rundt i en kampanje for lovfesting av responstidene.

Nå fraråder helsedirektoratet lovfesting.

– Det er ikke lurt å lovfeste kvalitetsindikatorer. Men det er viktig å bruke dem aktivt i styring, sier Olsen.

Ikke vits i responstid?

«Ut ifra det vi vet i dag, er det ikke grunnlag for å si at befolkningen vil få bedre helsehjelp ved å senke responstiden ned mot den anbefalte nivåene på 12 og 25 minutter», skriver Olsen i en mail til en kollega i april, som avisa har fått innsyn i. Der skriver han også at det ikke er sannsynliggjort at det å nå responstidmålet vil påvirke dødelighet og sykelighet.

Da Trønder-Avisa intervjuet Olsen i mai, om målefeil i registreringen av reelle responstider, sa han ikke noe om at direktoratet mener selve ambisjonen må endres.

Nå forteller Olsen at direktoratet jobber med en gjennomgang av alle tall som skal brukes for å måle kvalitet i akuttmedisinsk beredskap.

– Tid er bare en av flere indikatorer. Responstid sier først og fremst noe om publikums kontakt med tjenesten, sier han.

– Det er vel lett for at folk tror det er en sammenheng mellom hvor fort ambulansen er på plass og overlevelse?

– Ved for eksempel hjertestans er det et tidsvindu på få minutter for å redde liv, og da betyr det mest hvor fort hjerte- og lungeredning kommer i gang, sier Olsen.

– Men for andre tilfeller, er det ikke bedre at ambulansen kommer fort fram enn at den ikke kommer fort fram?

– Jeg skjønner at det oppleves som trygt og godt for dem som står i situasjonen, men det er ikke sikkert at det alene redder liv. Vi må se på antall ambulanser, hvordan vi klarer å vedlikeholde kompetansen til de som jobber i dem, og hvordan vi skal bruke de samlede helsepengene fornuftig, sier Olsen.

Han mener likevel det er vits i å ha et responstidmål, for å kunne følge med på utviklingen i tjenesten over tid.

Les mer om saken hos Trønder-Avisa (krever innlogging)

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.