Som Ambulansearbeider og plasstilitsvalgt i Fagforbundet, reagerer jeg sterkt på forslaget om nedleggelsen av traumefunksjonen ved Volda sykehus, skriver Svein Godager, plasstillitsvalgt Fagforbundet Volda ambulanse i Sunnmørsposten.
Gjennom mange år som ambulansearbeider har jeg vært opplært til at det er den gylne time som er avgjørende for resultat og overlevelse hos hardt skadde pasienter.
I vår opplæring i behandling av traumepasienter har vi en regel på at det ikke skal gå mer enn 10 minutter på skadested med en kritisk skadd pasient.
Innstillingen til Helsedirektør og Fagdirektør vil kunne hindre pasienter å nå frem til definitiv behandling innenfor den gylne time.
I dag er det et system der skadede pasienter blir tatt i mot av traumeteam ved Volda sykehus. Dette teamet trener jevnlig og består av personell som støtter de nasjonale kravene for traumeteam.
I de tilfeller der det er flyvær for helikopter er det helt rett at de ikke blir tatt i mot ved Volda sykehus. Flytiden fra skadested på søre Sunnmøre til Ålesund eller St. Olavs er jo atskillig kortere med helikopter enn med transport i ambulanse langs vei med varierende kjøreforhold. Men nå er det nå en gang slik at det ikke alltid er flyvær her på disse kantene av landet. Fergene er innstilt. Tunneler er stengt. Hva da?
Skal ambulansene på søre kjøre forbi et sykehus som kan stabilisere en livstruende skadet pasient?
Hvis pasientens situasjon forverrer seg eller dør under transport, hvilke konsekvenser vil dette få for personellet? Hvis man søker beslutningstøtte hos traumeleder i Ålesund, er vel ikke det noe som fritar ambulansepersonellet fra ansvaret for pasienten frem til overlevering mottak?
Hvem har ansvar? Etter mitt skjønn er det det helsepersonellet som til en hver tid er pasientbehandlere som er ansvarlige.
Ambulansepersonellet er ikke på noen måte imot gode systemer. Men systemer kan ikke stå i veien for liv og helse. Derfor er vi for traumefunksjon på både sykehuset i Volda, Ålesund og SNR.
Vi vil selvsagt velge det nærmeste sykehuset. For pasienten som blør i magen er det etter mitt skjønn kirurgen og tiden det tar og komme dit som redder liv og ikke systemet. Vi har parameter og klinikk som kan gi oss mistanke om blødninger i mage, men dette er ikke like sikkert som for eksempel ultralyd-undersøkelse. Dette er jo pasienter det haster med å stabilisere.
Les hele innlegget hos Sunnmørsposten