Innebygget lys og kamera - bedre passform og ventilasjon, skriver Teknisk Ukeblad.

Når redningsmennene i Norsk Luftambulanse i dag rykker ut på krevende oppdrag, er det med en hjelm som ikke er laget for formålet.
De bruker en hjelm som egentlig er beregnet til elvepadling og deretter er modifisert med masse ekstrautstyr. 
Det påmonterte utstyret kan i seg selv utgjøre en fare ved at det hekter seg fast i ting, mens manglende ventilasjon og passform også kan vanskeliggjøre arbeidsvilkårene.
I stedet for å vente på at noen andre skulle ta fram et bedre produkt for dem, ser selskapet på mulighetene for å utvikle en ny redningshjelm selv.

Egen utviklingslab

Det har skjedd i SmartLab som er Stiftelsen Norsk Luftambulanses nystartede «laboratorium» for å fange opp og teste ut nye ideer.
Dette er ett av 20 pågående prosjekter som har utgangspunkt i et behov for å forbedre tjenesten, initiert av de operative i luftambulansetjenesten.
Når det gjelder hjelmen, kommer denne ideen fra Thomas Nordgaard Dahle som har elleve års erfaring som redningsmann, og det er ganske strenge krav til den nye hjelmen:
Han forklarer at den må være godkjent for redningsaksjoner i åpent vann, i stryk, i fjellvegger og på isbreer. Den må fungere hengende under helikopteret og inne i bilvrak etter ulykker. I tillegg trengtes innebygget arbeidslys og videokamera og altså bedre passform og ventilasjon. 

Potensial i andre etater

Jørgen S. E. Frederiksen fikk oppgaven med å designe ny hjelm. Prototypen er nettopp ferdig, utstyrt blant annet med lys med automatisk dimming og kamera som kan sende levende bilder tilbake til helikopteret. Det er nyttig i forbindelse med trening og evaluering, og kan også brukes til fjerndiagnostisering.
Ifølge Frederiksen har det utfordrende å ta fram et designforslag som oppfyller alle kravene som er kommet fram blant de operative i denne prosessen. Sluttproduktet skal også ha visir og blir trolig laget i karbon og kevlar. Det som derimot ikke har blitt med, er innebygget headset.
Prototypen består av moduler som kan byttes etter den enkelte brukerens ønsker. Det gjør at spesialtilpassede varianter brukes av andre redningsetater, både i Norge og i utlandet. Det fordrer imidlertid først at stiftelsen beslutter å gå videre med produktet.
Les mer om saken hos Teknisk Ukeblad