Sammen redder vi liv - og hvordan blir vi like god som danskene?
Førstehjelpsundervisning har lange tradisjoner i Norge.
Vi tror overlevelsen ved tidskritiske hendelser utenfor sykehus kan bli enda bedre gjennom systematisk opplæring, skriver en hel gjeng i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Helsedirektoratet ønsker å få alle gode krefter til å samarbeide i en dugnad for å øke overlevelsen ved hjertestans og andre tidskritiske tilstander utenfor sykehus. Det er fordi befolkningen er en særlig viktig aktør i akuttkjeden.
Den må få god og livslang læring. De frivillige organisasjonene bør fortsatt spille en viktig rolle. Satsinger som koordinerer innsats over flere ledd i akuttkjeden, har vist å gi økt overlevelse, bl.a. i Danmark.
I 2017 overlevde 368 pasienter minst 30 dager etter hjertestans utenfor sykehus i Norge (nesten 14 % av de som ble behandlet av ambulanse). Det tilsvarer 6,8 per 100 000 innbyggere, men tallene varierer mellom ulike helseforetak. I Danmark var gjennomsnittlig 30-dagersoverlevelse 7,7 per 100 000 innbyggere i perioden 2012–16.
Dersom Norge hadde hatt samme overlevelsesrate som Danmark, ville 47 flere overlevd hvert år.
Skader og forgiftninger forårsaker ca. 2 500 dødsfall årlig i Norge, hvorav ca. 600 er selvmord. Med en årlig insidens på 40 per 100 000 innbyggere utgjør alvorlige skader ca. 6 % av alle dødsfall i Norge. Ved alvorlig skade regner en med at 1,8–4,5 % av de som dør kan reddes hvis forbipasserende sørger for frie luftveier og stanser større blødninger.
3 % av 1 900 kan utgjøre 57 liv per år.
Hvert år får om lag 12 000 pasienter hjerneslag , og ca. 2 000 av disse dør. Andelen hjerneslagpasienter som får trombolyse, ligger på 21 %, men varierer fra 5 til 37 % mellom ulike helseforetak.
Det er nærliggende å tenke at tiden fra symptomdebut til eventuell behandling kan reduseres hvis befolkningen får opplæring i å gjenkjenne symptomer på hjerneslag og hvordan de skal reagere.
Les mer om livslang læring, akutthjelpere og bedre AMK-sentraler i innlegget i Tidsskriftet