Hopp til hovedinnhold


Nei til dramatiske transportfødsler

I dag føder nær 400 norske kvinner årlig ufrivillig før de når frem til kvalifisert fødselshjelp. Strakstiltak må iverksettes for å sikre kvinners og spedbarns liv og helse med tilfredsstillende fødselsomsorg – uansett bosted, skriver Hanne Charlotte Schjelderup, jordmor og leder av Jordmorforbundet Norsk Sykepleierforbund (NSF) i en kommentar i Dagens Medisin.

FOLKET PROTESTERER kraftig mot stadige kutt i fødselsomsorgen. De siste tre årene har 1090 mødre født før de når frem til fødestedet, og siste oversikt viser at transportfødsler øker.
Forskning viser at kvinner opplever transportfødsler som skremmende og dramatisk, og følgetjenesten er ikke bygd ut til tross for sterk sentralisering av fødetilbudet. Ifølge en helt fersk undersøkelse i VG mangler 77 kommuner følgetjeneste av jordmor fra helseforetaket, ni år etter at retten ble lovfestet. Ordningen skal sikre at fødende med lang reisevei, over 90 minutter, får følge av jordmor.
Situasjonen med manglende følgetjeneste er verst i Nord-Norge. I Nordland mangler 16 kommuner følgetjeneste. I Trøndelag, Møre og Romsdal og Finnmark mangler flere enn ti kommuner følgetjeneste med jordmor.
RISIKABELT. Risikoen for fødende kvinner og baby øker med lang reisevei i fødsel. Forsker Bjørn Gunnarsson fant at over 6000 barn har blitt født utenfor sykehus i Norge i løpet av en 15-årsperiode. I dag føder nær 400 norske kvinner årlig ufrivillig før de når frem til kvalifisert fødselshjelp. Sentraliseringen skulle gjøre fødsler enda tryggere, men barna som blir født før mor rekker frem til fødestedet, har økt risiko for å dø i forbindelse med fødselen, konkluderer forskeren.
Forsker Hilde Engjom viser til at sentraliseringen gir en økning i risiko for potensielt livstruende komplikasjoner for førstegangsfødende, og at risiko øker parallelt med avstand. Hun fant også store regionale forskjeller på fødetilbudet. Det er i fylker med de største fødeklinikkene, og der det er størst avstand mellom sykehusene, at flest fødende ikke når frem. Ifølge Folkehelseinstituttet er det grunn til å tro at det er mulig å redusere andelen av dødfødte i Norge ytterligere, når vi sammenligner tallene våre med tall fra andre nordiske land.
ANSVAR. Norge bryter Verdens helseorganisasjons retningslinjer for trygg fødselsomsorg. I 2009 passerte Norge grensen for antallet fødesteder med akuttfunksjoner i Norge – basert på WHOs anbefaling.
Her i landet er det lagt ned 140 fødeinstitusjoner i løpet av en relativt kort tidsperiode. Nå har vi kun 45 fødesteder igjen. I dag står fødestedene i Kristiansund, Sandnessjøen, Brønnøysund og Gjøvik i fare for å bli lagt ned. Reiseveien for fødende i Norge øker, og nå har 18 prosent av alle norske kommuner mer enn to timers reisevei til nærmeste fødeavdeling. Dette er en økning på fem prosentpoeng siden 2012.
Høsten 2018 fikk de regionale helseforetakene (RHF-ene) ansvaret for betaling for følgetjeneste med jordmor til fødende med lang reisevei, og Helfos takst til følgejordmor ble fjernet av regjeringen. I VGs ferske kartlegging er det avdekket en praksis der foretakene nekter å organisere og betale for følgetjeneste av jordmor til kvinner med lang reisevei.
STRAKSTILTAK. Jordmorforbundet krever at helseminister Bent Høie nå iverksetter umiddelbare tiltak slik at kvinner får det fødetilbudet de har krav på. Høie vil nå pålegge helseforetakene å gå gjennom følgetilbudet sitt og ber de regionale helseforetakene (RHF-ene) om å få på plass i neste års oppdragsdokument en følgetjeneste i de kommunene som ønsker det.
Overfor statsråden presiserer vi at følgetjeneste med jordmor skal være på plass. Det er ikke opp til helseforetak eller kommuner å velge bort livsviktig følgetjeneste som kvinner har krav på. Følgetjeneste med jordmor er et minimum for overvåking av kvinnen underveis i fødselsforløpet og sikrer kvalifisert fødselshjelp hvis fødselen skjer underveis til fødested.
Les hele kronikken hos Dagens Medisin