Hopp til hovedinnhold
Fra #blackfilter-kampanje. Foto: Tor Aage Hansen/ Du puster for fort
Fra #blackfilter-kampanje. Foto: Tor Aage Hansen/ Du puster for fort


Hvorfor oppleves det vanskelig for ambulansepersonell at det filmes i vei på et skadested?

Ytringsfriheten vs. taushetsplikten: En gullfarget Tesla har krasjet.

Nødetatene og media rykker ut. Det vil si – ofte rykker ikke fotografer ut – media får bilder fra publikum.

Bakgrunn: Til deg som filmer når vi utfører livreddende behandling

Les også: Reagerer sterkt på folks oppførsel – filmer og går i veien på ulykkesstedet

Mer: – Ikke en menneskerett å filme et skadested, sier ambulansearbeideren. – Nødvendig å dokumentere, sier fotosjefen i VG. 

Kommentar av Live Oftedahl, redaktør Ambulanseforum

Teslaen er totalvraket. Inni ligger det noen som har mistet livet. Eller kanskje er hardt skadet. Eller hardt skadet, mens livet ebber sakte ut. Kanskje helt stille og livløs, kanskje stønnende, kanskje livredd og ropende. Dette er bare et eksempel.

To sett med stoppeklokker starter å tikke: 1. Nødetatenes klokker. Det forventes at de kommer raskt til stedet, håndterer den skadde eller døde, rydder opp etter ulykken og starter arbeidet med å varsle pårørende. 2. Medias klokker. Hvem er først ute med nyheten?

Hastverket personell fra nødetatene har når det gjelder å få varslet de pårørende kommer av at man ønsker at de skal få budskapet fra et menneske som kan være der og ta imot sjokket og sorgen. Det kan ikke en nettside.

Disse to klokkene tikker parallelt, og med dagens teknologi er det lett at media kommer først. Fordi de benytter seg av private bilder. De aller fleste har en smarttelefon i lomma i dag. På minutter kan bildet av bilvraket publiseres på forsiden av VG. Lett gjenkjennbart for de nærmeste. Det kan oppleves som fryktelig hardt. 

Ambulansepersonell jobber i felt, og oppdrag skjer rett som det er ute i offentligheten. Inne på sykehus og legevakt er det lettere å håndheve taushetsplikten og personvernet til pasienter. Der kan man også gi triste og tøffe budskap på en skånsom måte, uten å være redd for at media kommer først.

Ryggmargsrefleksen hos helsepersonell

Samtidig som ambulansepersonell jobber ute må de forholde seg til Helsepersonellovens paragrafer om taushetsplikt hvor hovedregelen er at «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.» (§21 HPL)

Med dette i ryggmargen kan det være vanskelig å forholde seg til publikum som fotograferer og filmer i vilden sky på et skadested.

Samtidig sier grunnlovens paragraf 100 at «Ytringsfrihet bør finne sted.» Ytringsfriheten regnes som en menneskerettighet, og er en forutsetning for et demokrati. Den henger sammen med pressefrihet. Uten ytringsfrihet og pressefrihet ville vi levd i et langt mer restriktivt og lukket samfunn, noe vi finner eksempler på i andre deler av verden.

Ytringsfriheten er grunnleggende, men ikke absolutt. Unntak er forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privalivskrenkelser, vedvarende trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn, samt oppfordringer til vold og ulovligheter.

Men i utgangspunktet fører ytringsfriheten til at folk flest kan fotografere så mye de vil på offentlige steder, som ute på gaten, i parker og offentlige bygninger.

Foto kan tas, men ikke publiseres uten samtykke

Samtidig er det noen viktige unntak også på offentlig sted.

Rett til eget bilde: Har man tatt et bilde av en person, kan det ikke publiseres på internett eller vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. Strengt tatt kan man ikke legge ut bilde av noen på Facebook - selv i lukkede grupper - uten å spørre om lov først. Det gjelder også film/video, og det gjelder enten du selv har tatt bildene eller bare videreformidler dem. Får man tillatelse til å publisere bildet må man passe på å klargjøre sammenhengen bildet skal publiseres i. Man kan ikke uten videre bruke bildet på nytt i en annen sammenheng, da kreves nytt samtykke.

Den som samtykker må ha nødvendig grad av modenhet og forståelse for hva det gis samtykke til, noe som handler om alder og mental tilstand. Hvis personen er overstadig beruset, eller i sjokk, er ikke tillatelsen god nok. Med små barn skal man ha foresattes tillatelse.

Det er tre unntak fra denne regelen:

  1. Hvis bildet har aktuell og allmenn interesse. I praksis betyr dette at bildet har nyhetsverdi.
  2. Personen ikke er hovedmotivet. Den som står bak helseminister Bent Høie da han besøkte Nordlandssykehuset, kan fort havne i avisen uten å bli spurt.
  3. Personen er en del av en forsamling. For eksempel i et 17.mai-tog eller blant publikum på en konsert.

Likevel vil nok en vraket Tesla trolig være innenfor lovverket.

Privatlivets fred

Man kan ikke publisere bilder som krenker «privatlivets fred». Når brytes privatlivets fred? Hvis bildene avslører noe som den avbildede ønsker å holde for seg selv eller blant sine nærmeste. Det kan være bilder som avslører sykdom, seksuell legning, utroskap, eller noe så flaut som at man ser på Ex on the beach.

Datatilsynet skriver på sine nettsider at når du skal publisere eller dele bilder eller film der personer er motivet, må du forholde deg til personopplysningsloven.

I tillegg bør du vurdere om det er etisk riktig å videreformidle bildene eller filmene.

Hvilke lover gjelder?

Oppfører man seg ufint og går i veien for helsepersonell på et skadested og fotograferer skadde kan disse paragrafene i Straffeloven tas i bruk:

  • 265. Særskilt vern for enkelte yrkesgrupper

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ved trusler søker å påvirke yrkesutøvelsen til en person fra en særlig utsatt yrkesgruppe.
Som særskilt utsatt yrkesgruppe forstås
a) helsepersonell som yter medisinsk begrunnet helsehjelp (...)

  • 266. Hensynsløs atferd

Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller på annen måte krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

  • 267. Krenkelse av privatlivets fred

Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

  • 287. Forsømmelse av hjelpeplikt

Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som unnlater
a) etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse, eller

b) ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge brann, oversvømmelse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv eller betydelig skade på kropp og helse.
Brudd på hjelpeplikten etter første ledd straffes ikke når plikten ikke kunne oppfylles uten å utsette seg selv eller andre for særlig fare eller oppofrelse.

Samtidig sier pressens Vær Varsom-plakat følgende: 
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.

4.6. Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.

Medias rolle

Hvorfor skal media publisere bilder av ulykker da? Det kan være av allmenn interesse, og det kan være med å sette fokus på forhold som det bør rettes opp i. Har flere krasjet på dette stedet tidligere? Det er vanskelig å fange opp om det ikke dokumenteres på en eller annen måte. Hva forårsaket ulykken? Er det forhold ved veien som bør rettes opp i? Har flere Teslaer krasjet på samme måte? Er det en feil man ikke vet om hos noen typer Teslaer som allmennheten ikke vet om?

Pressens samfunnsoppdrag er ikke bare å formidle videre hva som skjer i verden, men også å sette fokus på ting som ikke er bra, fokus som kan føre til endringer og forbedringer.

Hadde det vært nok at Statens vegvesen registrerte at dette var en ulykkesplass hvor det har skjedd flere ulykker? Det er også de som skal utbedre veien. Er det tilstrekkelig at Tesla registrerer flere lignende ulykker med én modell, og kanskje holder det for seg selv? Det kan være greit at en uavhengig instans og folk flest har tilgang på den samme informasjonen slik at viktig informasjon ikke holdes hemmelig.
Pressens samfunnsoppdrag og helsepersonells yrkesetikk kan føre til sammenstøt i verdier og tankesett på et skadested.

Vanlig folkeskikk

Medias redaksjoner har færre fotografer enn tidligere, blant annet fordi økonomien er helt annerledes etter at Google og Facebook har tatt en stor andel annonsekroner og avisopplagene har falt. Dagens teknologi gjør også at man baserer seg mer på bilder fra publikum. Publikum har ikke en fotografs profesjonalitet eller kjennskap til lovverket.

Likevel bør folk flest skjønne hvor grensen går, og ikke snuble rundt på et skadested og ta nærbilder av skadde. Det er som regel ikke noe pressen kan eller vil bruke uansett. Og hva skal man med bilder av en skadd person på telefonen?

Å publisere det uten samtykke kan rettsforfølges.

Den debatten som har vært den siste tiden er sunn. Forhåpentligvis vil den føre til at folk flest blir mer bevisst på hvordan man oppfører seg på et skadested.

Lover:
Grunnloven 
Helsepersonelloven
Straffeloven
Personopplysningsloven

Kilder:
Vær Varsom-plakaten
«Er du sikker på at du ikke bryter loven når du fotograferer?» Tek.no, 20. juni 2014.
«Deling av bilder» Datatilsynet.
«Fotojuss – Hva er egentlig lovlig?»
Rebekka (20) fikk vite om lillebrorens bilulykke på Snapchat