Hopp til hovedinnhold


Uakseptabelt med tilfeldig praksis i prehospital fødselsomsorg

Oppfølgingen av fødende utenfor sykehus må styrkes, og ambulansearbeidere trenger nødvendig opplæring og utstyr for å vurdere det ufødte barnets helse, skriver Eline Skirnisdottir Vik, jordmor og Ph.D-kandidat ved Høgskulen på Vestlandet/Universitetet i Bergen i et innlegg i Dagens Medisin.

Bakgrunn: – Ambulansearbeidere opplever at de ikke strekker til
Mer: Dette må du vite om uplanlagte fødsler utenfor sykehus
Vi kan ikke akseptere en praksis som i stor grad baserer seg på tilfeldigheter.
DEN NORSKE fødselsomsorgen er av god kvalitet, og gravide med kjente komplikasjoner i svangerskapet får stort sett den hjelpen de behøver. Vi må likevel ta på alvor at vi bor i et langstrakt land med utfordrende veiforbindelser og værforhold, og at lang reisevei er forbundet med økt risiko for uheldige utfall – både for mor og barn.
I en fersk studie som er publisert i Nursing Open, intervjuet vi ambulansearbeidere om deres erfaringer med fødsler der kvinnen ikke rekker frem til sykehuset. Ambulansearbeidere med erfaring fra seks ulike ambulansestasjoner i Norge fortalte at de ønsket å gjøre en god jobb i møte med fødende kvinner, og de gjorde det de kunne for å ivareta pasientsikkerheten for både mor og barn.
MANGELFULLT. Samtidig beskrev ambulansearbeiderne at de opplevde et misforhold mellom samfunnets forventninger til hjelpen som skal gis, og den opplæringen og treningen de selv har fått under utdanning og praksis.
Ambulansearbeiderne understreket at de fleste fødsler foregår normalt og ukomplisert, men beskrev samtidig at de ikke hadde opplæring eller utstyr nødvendig for å vurdere det ufødte barnets helse. De beskrev en rekke situasjoner der de etterspurte hjelp fra lege eller jordmor som ved tvillingfødsler, fødsler der skuldrene sitter fast, setefødsler, premature fødsler og dødfødsler.
SÅRBART. Følgetjeneste med jordmor er en tjeneste som ambulansearbeiderne etterspurte, samtidig som de beskrev det som et sårbart tilbud siden tjenesten gjerne er begrenset eller ikke-eksisterende. Den kunnskapen ambulansearbeiderne hadde om fødsel, var basert på videoer, private erfaringer, tidligere fødsler i tjenesten – og diskusjoner med kolleger. Praksiserfaring fra fødeavdeling var uvanlig, til tross for at de uttrykte et behov for dette.
I tillegg til medisinske komplikasjoner beskrev de også fødsler der de jobbet ut fra et minimum av informasjon, eksempelvis i situasjoner der ambulansearbeider og kvinnen ikke delte et felles språk. Kommunikasjonen med fødeavdelingen kunne også være vanskelig, og flere beskrev at de ikke ble tatt på alvor av jordmor når de kom til sykehuset.
TVERRFAGLIG ØVING. Det er også en hel rekke andre tiltak som er nødvendig for å bedre praksis. Vi må sikre at både ferdigutdannede og ambulansearbeidere under utdanning prioriteres for observasjonspraksis ved fødeavdeling. Videre kan tverrfaglig øving, der både ambulansearbeidere og jordmødre deltar, bedre forståelsen mellom de ulike yrkesgruppenes kunnskap og roller. Etter uheldige hendelser bør alle involverte yrkesgrupper delta i en systematisk gjennomgang av hendelsen slik at vi kan lære av feil og bli enda bedre i fremtiden
Les hele innlegget i Dagens Medisin
Fødsel på Du puster for fort sin podkastserie: 
Om svangerskapskomplikasjoner
Slik håndterer du den normale fødselen
Fødselskomplikasjoner