Avslører store problemer i medisinsk forskning

– Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, sier vitenskapssuperstjerna Ben Goldacre, ifølge NRK Viten.

«Forskning viser at dette legemiddelet virker» ville i en perfekt verden betydd nettopp det, at forskning har vist at et eller annet legemiddel hjelper mot en eller annen lidelse.

Men verden er som kjent ikke perfekt, og det er ikke publiseringspraksisen til medisinske tidsskrifter heller. Ben Goldacre har i sitt siste forskningsprosjekt sett nærmere på feilrapportering og viljen til å publisere rettelser når feil blir oppdaga.

Det han fant må kunne sies å være nedslående.

– Mitt viktigste arbeid

– Det føltes som om vi gjennomførte studien med pistoler retta mot hodene våre. Vi visste at tusenvis av forskere som ble kritisert satt klare til å ta oss på den minste feil.

Britiske Goldacre er lege, forsker og vitenskapssuperstjerne, kanskje aller mest kjent for boka Bad Science. Det viktigste arbeidet han noensinne har gjort er, ifølge ham selv, prosjektet som munna ut i en rapport som ble publisert tidligere i år – A prospective cohort study correcting and monitoring 58 misreported trials in real time.

Goldacre og kollegaene hans så nærmere på 67 kliniske studierpublisert i verdens fem største medisinske tidsskrifter. Kliniske studier er forskning på nye legemidler eller behandlingsmetoder. Hjelper disse pillene mot feber? Har denne hostesafta noen bivirkninger?

De medisinske tidsskriftene som ble vurdert

  • The Lancet
  • New England Journal of Medicine
  • Journal of American Medical Association
  • British Medical Journal
  • Annals of Internal Medicine

Det første de fant ut var at det i de aller fleste studiene var justert på utfallsmålene. Før du begynner en studie må du finne ut hva du vil ha svar på. Hvis rapporten du etter hvert publiserer svarer på noe annet enn det du spurte om før du starta har du forandra utfallsmål.

Dette er ikke i tråd med CONSORT-retningslinjene, som er en standard for publisering av forskning. Det er heller ikke særlig overraskende, ifølge Goldacre, som påpeker at det kan være mange gode grunner til å forandre utfallsmål. Det Goldacre derimot ble overraska av var responsen de fikk når feil ble påpekt.

– Man hadde kanskje forventa at de skulle si «takk for at dere gjorde oss oppmerksomme på dette, vi skal prøve å bli bedre.» Men det var lite endringsvilje å spore, og noe av responsen minna mest om forsøk på svertekampanjer.

– En forferdelig plass å publisere

CONSORT-retningslinjene sier også at tidsskrifter skal publisere korreksjoner på artiklene hvis det behøves. Goldacre og hans team sendte 53 korreksjonsbrev. 23 ble publisert.

– Medisinske tidsskrifter er rett og slett en forferdelig plass å publisere kliniske studier, konkluderer Goldacre.

Når du skriver en artikkel om en klinisk studie kan du velge å presentere bare noen av dataene du har samla inn, for så å legge ved din egen tolkning av tallene.

Goldacre argumenterer for at clinical study reports er veien å gå. Der må forskerne plotte inn alle dataene det spørres om, og alt ligger åpent så alle kan lese.

– Det vil gjøre forskninga mer transparent, og gir mindre rom for spinn. Vi som forsker i medisinfag må gjøre oss fortjent til tilliten vi føler vi har krav på.

Les mer om saken hos NRK Viten

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.