Under tittelen Samlokalisering av nødmeldingssentralene til politi, brann og helse utvider praksisfellesskapet og læring om samvirke, har to akademikere skrevet en artikkel om norske nødsentraler kategorisert i modellene SAMLOK, SPREDT og NÆR.

Les hele artikkelen på Idunn.no her
Casestudien undersøker hvordan samlokalisering av nødmeldesentralene til politi, brann og helse påvirker læring og utvikling av transaksjonsminnesystem (TMS) på operativt nivå horisontalt mellom etater.
Problemstillingen er: Hvordan bidrar samlokalisering av politiets operasjonssentral, 110-sentralen og AMK til læring og utvikling hos operatører og i nødmeldetjenesten?
Datamaterialet er innhentet fra ni norske sentraler med ulike samarbeidsbetingelser og geografi og er kategorisert i modellene SAMLOK, SPREDT og NÆR.
SAMLOK var lokalisert i Drammen og bestod av Søndre Buskerud politidistrikt, AMK Buskerud og 110-sentralen som dekker Buskerud samt enkeltkommuner i nabofylkene.
SPREDT omfattet Hedmark og Oppland fylker. AMK var lokalisert på sykehuset i Gjøvik, politidistriktet vi undersøkte var lokalisert på Hamar, og 110-sentralen var lokalisert på brannstasjonen på Elverum.
NÆR dekket under datainnsamlingen store og sammenfallende deler av Troms fylke. Alle tre sentralene var lokalisert i egne etater på ulike steder i Tromsø. AMK var samlokalisert med akuttmottaket ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.
Analysen av kvalitative intervjudata, observasjons- og medlyttdata viser at læring i de ulike etatenes nødmeldesentraler skjer situert i et praksisfellesskap mellom operatører under og i etterkant av hendelser.
Våre funn viser at læring internt i nødmeldingssentralene i hovedsak er basert på uformell erfaringsdeling mellom operatører under og i etterkant av hendelser.
Samlokalisering i SAMLOK ga et teknisk-organisatorisk læringsmiljø horisontalt mellom nødmeldesentralene som utvidet praksisfellesskapet og økte operatørenes TMS relatert til de andre nødetatenes behov, kompetanse og oppgaver.
Nødmeldesentraler som er SPREDT- eller NÆR-lokalisert, har et etatsspesifikk praksisfellesskap og begrensede muligheter til systematisk erfaringslæring og refleksjon på tvers av etatene.
Ledere som møtes regelmessig, kan være pådrivere for erfaringsdeling og kunnskapsdeling horisontalt mellom nødmeldesentraler.
Tidligere utredninger som «FENN-rapporten» (2004), «Politianalysen» (NOU 2013: 9), «Læring for bedre beredskap» (Lereim et al., 2012) og «Brannanalysen» (Madsen et al., 2013) avdekker at det mangler fokus på og system for økt læring og bedre samvirke mellom de etatsvise nødmeldesentralene.
Den etatsvise organiseringen er i seg selv også en barriere for samvirke på tvers av etatene.
Manglende etablerte samhandlingsarenaer mellom de offentlige ressursene på det strategiske og operative nivået hindrer læring og koordinering mellom etatene (Christensen et al., 2013).
Denne artikkelen dekker et forskningsgap gjennom å undersøke læring og samvirke mellom etatenes nødmeldingssentraler under «hverdags»hendelser. Vi fokuserer primært på situasjoner som medfører sammensatte varslinger, også kalt trippelvarsling, det vil si varslinger hvor alle tre nødetatene er involvert.
Les hele artikkelen her