– Vi bør begynne å tenke på hvordan vi skal møte hjertesvikt-epidemien, sier kardiolog Lars Gullestad. Fastlegene er oppmerksomme på hjertesvikt, mener fastlegeleder ifølge Dagens Medisin.

– Det er ingen tvil om at utgiftene knyttet til hjertesvikt vil øke, sier kardiolog og professor Lars Gullestad ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.
En fersk rapport produsert av Menon Economics på oppdrag fra legemiddelselskapet Novartis, anslår at hjertesvikt vil medføre kostnader på 63 milliarder kroner i 2030. I dag er tilsvarende kostnader på 47,7 milliarder kroner. Hovedårsaken til økningen er at det blir flere eldre. Gullestad er ikke overrasket over at summen er høy, og viser til en tidligere studie publisert i Lancet.
– Studien viser at antallet nye tilfeller av hjertesvikt økte med 12 prosent fra 2002 til 2014. Den viser også at antall nye tilfeller av hjertesvikt er omtrent like stort som antallet av de 4 vanligste kreftformene, bryst-, prostata-, lunge- og tykktarmskreft til sammen, sier Gullestad.
– Dette er et problem som gjelder mange og det er et stort potensial til å gjøre ting bedre enn i dag med enkle virkemidler.

Økt sykdomsbyrde

Rapporten inkluderer kostnadsberegninger for bruk av helsetjenester, produksjonstap og sykdomsbyrde. Beregningene er basert på data fra NAV, Dødsårsaksregisteret, Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet. Størstedelen av økningen knyttes til økt sykdomsbyrde, det vil si tapte leveår som følge av tidlig død, helsetap og redusert livskvalitet.
– Vi bør begynne å tenke på hvordan vi skal møte hjertesvikt-epidemien, mener Gullestad.
Han mener at epidemi er rette begrep å bruke om hjertesvikt-tilfellene.
– Med en forventning om en kraftig økning i antall, mener jeg det er betimelig å bruke ordet epidemi for å få folk til å våkne.
Vi vet fra internasjonale epidemiologiske undersøkelser viser at mange går rundt uten å få diagnosen hjertesvikt. Da frarøves pasienten en effektiv, og i mange tilfeller livreddende, behandling, sier Gullestad.
Han viser som eksempel til en svensk studie av over 2000 pasienter publisert i European Journal of Heart Failure i 2009, hvor forfatterne konkluderer med at studien viser et underbruk av diagnostiske prosedyrer for pasienter med hjertesvikt i primærhelsetjenesten.
– Noe av problemet i dag er at fastlegen ikke tenker på hjertesvikt og at det mangler insentiver til å vurdere om pasienten har hjertesvikt eller ikke.

Vil ha «pakke»

Kardiologen, som også sitter i arbeidgruppen for hjertesvikt i Norsk cardiologisk selskap, ser for seg store fordeler ved å hente erfaring fra pakkeforløpene for kreft.
Les mer om saken hos Dagens Medisin