DSB bekymret: Brannvesenet er ute på stadig flere helseoppdrag

Brannvesenet i Norge rykker ut på stadig mer hjertestans og sykdom. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) frykter det kan gå ut over helsehjelpa folk får, ifølge NRK Norge.

Brann først til stedet på trafikkulykke. Illustrasjonsfoto: Thinkstock

I fjor rykket brannvesenet ut på 6505 helseoppdrag som hjertestans, slag og bæreoppdrag. Nesten tusen flere enn året før, ifølge DSB.

– Bekymringen er todelt. At dette er en utvikling som brann og redningsmannskapene opplever som krevende og det andre er dersom befolkningen nå ikke får den helsehjelpa de har krav på, sier DSB-direktør Cecilie Daae.

Helseoppdrag er nå det brannvesenet rykker mest ut på. Like bak kommer transportulykker, brannhindrende tiltak, brann i bygning og brann i marka.

– Gjør det vi kan

– Vi har hjertestarter, oksygenmasker, apparat til å måle blodsukker og blodtrykk.

Utrykningsleder i Hvittingfoss Øystein Dølen drar fram førstehjelpsbagen fra brannbilen sin. Utstyret han viser fram bruker han mer enn brannslangene på bilen, for han og kollegene i Hvttingfoss rykker oftere ut til syke og skadde enn de gjør til branner.

– Det er mye brystsmerter, noe hjertestans, epilepsianfall, kols, slagpasienter og mistanke om slag.

– Vi gjør så godt vi kan, men vi er ikke helsepersonell. Det er klart det er mange tilfeller man skulle ønske man var fullt utdanna sykepleier. Da hadde man jo kunnet gjort en enda bedre jobb.

Kan ikke alltid hjelpe

Selv om brannvesenet ofte rykker ut på helseoppdrag skal ambulansen alltid komme ved behov, men det kan ta tid. Oppstår det problemer får brannkonstablene hjelp og veiledning over nødnettet. Ine Olsen i Kongsberg brann og redning sier de kan bli sendt ut til folk de egentlig ikke kan hjelpe.

– Når folk ringer inn kan det ofte virke som om det er en hjertestans, men når vi kommer ut kan det vise seg at det har vært et slag, drypp eller andre sykdomstilfeller vi ikke får gjort så mye med, fordi de krever mer helsefaglig personell.

Stort sett kommer likevel ambulansen, presiserer Olsen. Noen ganger etter minutter. Andre ganger kan det ta over en time, hvis hendelsen har skjedd ute i distriktet. To ganger har ikke ambulansen kommet i det hele tatt forteller hun. En gang måtte pasienten fraktes i taxi. En annen gang kom ikke ambulansen fordi den krasjet og en brannmann måtte selv kjøre for å hente en ambulanse, så pasienten kunne kjøres til sykehus.

Mener sentralisering er årsaken

I DSB liker de ikke utviklingen de har sett de siste årene og direktør Cecilie Daae mener brannmannskapene trenger en helt annen type kompetanse og opplæring hvis de skal fortsette å rykke ut på så mye helse.

– Dette er ikke en villet utvikling, sier hun.

Daae vet ikke årsaken til at antall helseoppdrag har økt de siste årene, men avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Steinar Olsen mener det kan skyldes sentralisering i kommunene.

– Legevakta er ikke til stede som før og ambulansetjenesten har ofte et høyere aktivitetsnivå en brannvesenet. Da kan det hende brannvesenet i enkelte tilfeller må rykke fordi de er nærmest den akutte hendelsen og kan gi førstehjelp til ambulansen kommer.

Les mer om saken hos NRK

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.