Kritisk til diagnosen «Shaken baby syndrome» – frykter justismord

Knut Wester er redd for at foreldre blir uskyldig dømt for barnemishandling. Nå har han fått nærmest hele det rettsmedisinske miljøet imot seg, ifølge NRK.

En skrikende nyfødt – et hyggelig og godt tegn. Illustrasjonsfoto: US Navy, Wikimedia Commons

Les også: Får ikke vite hvor farlig filleristing kan være – før det er for sent

Knut Wester, professor emeritus og pensjonerte nevrokirurg, har alltid trodd at filleristing er en vitenskapelig godt fundert diagnose som beskriver folk som har problemer med å begrense sitt sinne, og rister ungene i raseri. Men nå er han ikke så sikker lenger – en begynnende uro har kommet snikende.

Få har sett flere røntgenbilder av hjerner enn mannen som nå sitter og betrakter bildene av et lite barnehode. Det han ser på skjermen opprører ham.

Mellom e-poster fra gamle kolleger ved universitetet og reklamer for kontorrekvisita, ligger et rop om hjelp fra en fortvilet bestemor. Hun er sikker på at barn og barnebarn er utsatt for en stor tabbe.

Barnebarnet skal ha blitt mishandlet. Foreldrene er mistenkt for å ha ristet gutten hardt i sinne og raseri. Diagnosen kalles «Shaken baby syndrome» – på norsk oversatt til filleristing.

Politiet er koblet inn, men bestemoren er sikker på at noe annet må ligge bak. Og kanskje har hun rett. Bildene på skjermen minner mistenkelig om noe Wester vet mer om enn de fleste.

Wester er sikker på at bildene foran ham viser et tydelig tilfelle av eksternt vannhode. En ansamling av væske i hodet som kan føre til trykk på hjernen og blødninger. Nevrokirurgen har nemlig vært med på å skrive den eneste oversiktsartikkelen som finnes om denne tilstanden.

Bildene og den fortvilte fortellingen fra bestemoren viser at det må det ha skjedd minst én grov feil, ett eller annet sted. Her må det være snakk om misforståelser og mangel på kunnskap. Folk kan ha blitt uskyldig dømt.

Nå må han finne ut hva som har skjedd, slik at ikke familier blir ødelagt på feil grunnlag.

Jakten på svar skal få enorm betydning for flere familier, og etter hvert gjøre ham til et sentralt vitne i en rettssak.

Vitenskapelig svikt

Hundrevis av røntgenbilder ruller over dataskjermen, alt sorteres og katalogiseres. Knut Wester graver seg ned i bakgrunnen for «Shaken baby syndrome». Han studerer tilfeller, gamle artikler og stiller seg spørsmål. Han går helt tilbake til 1946 da begrepet første gang dukket opp i USA.

Wester hjalp bestemoren som tok kontakt med ham. Saken ble henlagt da nevrokirurgen kom på banen. En haste-erklæring til etterforskningsledelsen var nok. De forsto at det var klare vitenskapelige fakta som underbygde at barnet hadde eksternt vannhode og at familien var uskyldig.

Hvordan kunne en veletablert og sikker diagnose bli snudd på hodet så raskt? Kan det være flere slike forferdelige feil? Dette spørsmålet holdt Wester våken på natta i årene som fulgte.

Han har følt seg alene om tvilen, men nå blir han klar over at flere svenske eksperter har jobbet med det samme i lang tid. De har til og med laget en rapport som har fått stor oppmerksomhet i nyhetene der.

På vegne av svenske myndigheter har ekspertene gått igjennom 3.700 ulike studier fra hele verden. De klarte ikke å finne bevis for at filleristing av spedbarn, med noen som helst sikkerhet, fører til slike blødninger i hjernen som «Shaken baby syndrome» handler om.

Wester ser et stadig tydeligere omriss av det han mener er en systemfeil, basert på vitenskapelig svikt.

Flere steder i verden er det diskusjoner i fagmiljøet om diagnosen «Shaken baby syndrome». I USA, Finland, Frankrike og Australia har diagnosen begynt å bli trukket i tvil av enkelte.

Les mer om saken hos NRK

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.