Faktisk.no konkluderer at det ikke er sikkert at ambulansers responstid har blitt bedre, etter at helseminister Bent Høie sa følgende under Stortingets spørretime den 22. mai: «når vi ser på utviklingen i responstid og sammenligner med 2016, er det en positiv utvikling, og der utviklingen er bedre i distriktene enn i tettbygde strøk.»

Det er ikke mulig å si noe sikkert om utviklingen i responstid. Helsedirektoratets statistikk over akuttutrykninger tilsier at responstiden gikk noe ned fra 2016 til 2017, og at den gikk mest ned i distriktene.
De nasjonale målsetningene for responstid blir ikke nådd i noen av årene. Andelen utrykninger som når målene er størst i distriktene i disse årene, men økningen er størst i tettbygde strøk.
De tilgjengelige tallene for 2018 antyder en blandet utvikling i distriktene og en tilbakegang i tettbygde strøk. Statistikken for 2018 mangler imidlertid tall fra Trøndelag og Møre og Romsdal, noe som gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner om utviklingen fra 2017 til 2018.
Konteksten for helseministerens svar er en pågående debatt om hvorvidt akuttilbudet er godt nok, spesielt i distriktene, og om hva som bør gjøres for å forbedre det.
De nasjonale målsetningene sier at ambulansen skal være på plass ved hendelsesstedet, for eksempel et hjem eller et ulykkessted, innen 12 minutter i tettbygde strøk og innen 25 minutter i grisgrendte strøk.
Anbefalingen fra myndighetene er at disse målene skal bli oppnådd i 90 prosent av tilfellene. Den nasjonale målsetningen åpner altså for at 10 prosent av ambulanseutrykningene blir forsinket.
Tallene det er snakk om beskriver ikke ni av ti akuttutrykninger, men den såkalte 90-persentilen. Dette er en måte å dele et tallmateriale inn på. 20-persentilen har 20 prosent av verdiene under seg, 30-persentilen har 30 prosent av verdiene under seg, og så videre.
I Helsedirektoratets statistikk viser 90-persentilen at 90 prosent av utrykningene er framme innen en bestemt tid. Dette er også beskrevet i forklaringen av statistikken på Helsedirektoratets nettsider.
Altså forteller tallet Myklebust refererer til at ni av ti ambulanser er framme innen det har gått 31,5 minutter, ikke at ni av ti ambulanser bruker over 31 minutter.

Umulig å si om det har skjedd en bedring under Høie

I Stortingets spørretime 22. mai sa Høie også at responstiden hadde blitt bedre i løpet av hans tid som minister. Dette er umulig å fastslå.
Høie tiltrådte som helseminister i 2013. I oktober 2018 innførte Helsedirektoratet en ny definisjon av akuttutrykninger.
Generelt var den gamle definisjonen strengere enn den nye. Det betyr at flere utrykninger blir tatt med i Helsedirektoratets statistikk i dag sammenlignet med tidligere.
Ifølge Helsedirektoratet har det blant annet blitt gjort følgende endringer:

• Den gamle definisjonen krevde at hendelsen ambulansen rykket ut til var såkalt gjennomgående akutt. Hvis statusen endret seg, ble reisen ikke registrert. Nå blir alle utrykninger til en hendelse som regnes som akutt på veien fram til reisemålet, regnet som akuttutrykninger.
• Den gamle definisjonen baserte seg kun på utrykninger som begynte med en oppringing til nødnummeret 113. Den nye definisjonen omfatter også utrykninger som begynner med at politiet eller brannvesenet blir kontaktet.

Direktoratet har analysert responstidene fra 2016, 2017 og 2018 i tråd med de nye definisjonene. Dette har ikke blitt gjort for tallene fra 2013 til 2015.
Det er dermed ikke mulig å sammenligne tallene for 2013 med tall for 2017 eller 2018. Altså kan vi ikke si om responstiden har blitt bedre i løpet av Høies tid som helseminister.
Les hele gjennomgangen på Faktisk.no