Hopp til hovedinnhold


Hjerneslag, makt og prestisje

Organiseringen av behandlingstilbudet ved akutt hjerneslag på Østlandet styres av politikk og prestisje, ikke av hensynet til pasientene, skriver Dag Ottar Sætre, overlege ved Sykehuset Østfold i et innlegg i Dagens Medisin.
OR EN TID siden fortalte Dagbladet om Hege Holstad (44), som ble reddet av en ny behandlingsmetode ved akutt hjerneslag. Metoden består i at man punkterer en blodåre i lysken og via denne fører et kateter opp til blodårene i hjernen, hvor blodproppen entes suges ut eller trekkes ut med en spesiell type stent. Den viktigste faktoren for å lykkes med inngrepet er tid, det må utføres raskt.
Metoden har vært i bruk en god stund, men først våren 2015 ble det publisert forskningsresultater som dokumenterte effektiviteten. I Østfold flyttet vi inn i nytt sykehus høsten 2015 og begynte planleggingen av oppstart med denne nye behandlingen utover våren 2016.
PLANENE. Forholdene i Østfold lå godt til rette, mente vi. Alle relevante fagdisipliner er samlet under ett tak, sykehuset har en stor og kompetent nevrologisk avdeling, et høyst oppegående intervensjonsradiologisk miljø og flere radiologer med nevroradiologisk videreutdanning. Østfold har, grunnet ulike forhold, et stort volum av hjerneslagpasienter. Samtidig ligger infrastrukturen svært godt til rette ved at slagpasientene kan tas imot ved CT-laboratoriet noen meter fra ambulanseinngangen. Laboratoriet der inngrepene skulle bli utført, ligger bare tyve meter lenger inne i gangen.
Som en del av forberedelsene ønsket vi å knytte oss opp mot kompetansen som allerede finnes på dette feltet i Norge, altså nevroradiologisk seksjon ved Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet. Etter flere henvendelser kom en fagperson fra Rikshospitalet på besøk.
ADVARSLER. Besøket forløp noe annerledes enn vi hadde forventet; å få en veiledning i prosessen frem til en vellykket innføring av trombektomi. I stedet fikk vi forklart hvorfor vi ikke burde innføre den hos oss: Dette var for teknisk krevende til å kunne utføres ved Sykehuset Østfold. Vi informerte om at vi likevel hadde planer om å starte opp den høsten.
Noen dager senere mottok sykehuset en epost fra Helse Sør-Øst om at helseregionen planla en overordnet organisering av slagbehandlingen i regionen i nærmeste fremtid, og at ingen av sykehusene måtte innføre nye prosedyrer i mellomtiden – deriblant trombektomi.
PROSESSEN. Det skulle ta tid å få denne planen på plass. Først måtte Folkehelseinstituttet skrive to rapporter, før Beslutningsforum 24.april 2017, over to år etter at behandlingen fikk sitt store internasjonale gjennombrudd, bestemte at behandlingen kunne innføres i Norge.
Endelig kunne Helse Sør-Øst begynne sitt arbeid med en overordnet organisering av trombektomitilbudet. En arbeidsgruppe, ledet av Geir Bøhler, skulle utarbeide en rapport om de faglige forutsetningene. Undertegnede deltok som en av tre representanter fra Sykehuset Østfold. Arbeidet foregikk utover våren 2018 og detaljnivået var høyt.
SKANDALØST. Overraskelsen var nok derfor ganske stor hos de fleste da fagdirektør Jan Frich annonserte i Dagens Medisin 10. april 2018 at arbeidsgruppen hadde kommet frem til at nye tilbud burde etableres ved Akershus universitetssykehus (Ahus) og Sykehuset Sørlandet. Arbeidet i gruppen var da kommet omtrent halvveis.
Rapporten ble ferdigskrevet og 14. juni 2018 tok styret i Helse Sør-Øst sin beslutning. Det ble som Frich hadde sagt.
Det ble ingen store bølger i kjølvannet av beslutningen i HSØ. Protestene kom i vesentlighet fra OUS. Ved mitt sykehus er man som servile østfoldinger flest. Man sier «ja, da blir det vel slik da». Men jeg er sunnmøring, og jeg har fått nok. Dette er en skandale. Dette er et eksempel på hvordan politikk og særinteresser hos enkeltpersoner med innflytelse fullstendig trumfer faglige hensyn, og ikke minst: Hensynet til pasientene.
Les mer om saken hos Dagens Medisin