Kunnskapsdepartementet har sendt ut forslag til nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning på høring. Høringsfristen er 1.august 2019.

Les hele høringsnotatet her

Utdanningen er én av foreløpig 20 utdanninger som det utarbeides nasjonale retningslinjer for. Det er nedsatt programgrupper for hver utdanning som nå fremmer forslag til retningslinje og senere skal revidere den. Programgruppene består av representanter fra utdanningene, tjenestene og studentene. Hver programgruppe har vært i dialog med relevante brukergrupper og tjenester om innholdet i retningslinjene.
Arbeidet med utvikling av nye retningslinjer er et samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.
Nytt styringssystem
I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis, ga Stortinget sin tilslutning til en rekke forslag for å styrke kvaliteten og relevansen i de helse- og sosialfaglige grunnutdanningene på universitets- og høyskolenivå.
Det ble blant annet konkludert med behov for bedre styring og bedre mekanismer på nasjonalt nivå for å sikre at forventningene oppfylles.
Det innføres derfor et nytt styringssystem bestående av:

1. Universitets- og høyskoleloven
2. Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger
3. Retningslinje for hver enkelt utdanning

Det nye styringssystemet har som mål at brukerne og helse- og velferdstjenestene det utdannes til får økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene. Systemet innebærer at utdanningene skal styres av krav til kandidatens sluttkompetanse.
Forskrift om felles rammeplan for alle grunnutdanninger innen helse- og sosialfagutdanningene skal, sammen med nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning, definere de nasjonale rammene for helse- og sosialfagutdanningene.
Av forskriftens § 4 fremkommer det at det skal fastsettes nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. Retningslinjene skal inneholde formålsbeskrivelse, læringsutbyttebeskrivelser i tråd med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og krav til oppbygging av studiene for den enkelte utdanning. Retningslinjene kan også stille krav til praksisdelen av utdanningene. Dersom praksisstudier skal omtales, skal det i tråd med det nye styringssystemet omtales på et overordnet nivå. Programgruppene har ikke mandat til å gå ut over de allerede definerte kravene til praksisstudier i § 3.
I forskriftens § 2 er det angitt 12 felles læringsutbyttebeskrivelser som alle helse- og sosialfagutdanningene skal ha i sine retningslinjer. Programgruppene er derfor pålagt å inkludere disse felles læringsutbyttebeskrivelsene i retningslinjene, men tilpasset den aktuelle utdanning. Alle felles læringsutbyttebeskrivelser er markert med stjerne i utkastene.
De nasjonale retningslinjene skal utformes i tråd med:

1. Tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov for kvalitet i tjenestene
2. Oppdatert og forskningsbasert kunnskap
3. Sentrale politiske føringer og nasjonale reformer
4. Utvikling av utdanningssektoren og helse- og sosialsektoren
5. Nasjonalt og internasjonalt regelverk

Retningslinjene skal sikre nødvendig styring slik at utdanningene fremstår som enhetlige og gjenkjennelige uavhengig av utdanningsinstitusjon, men samtidig gi rom for lokal tilpasning og utvikling ved den enkelte institusjon. De skal videre kunne fungere fleksibelt med tanke på å endre kravene dersom kompetansebehovene i tjenestene endres, og samtidig ivareta utdanningsinstitusjonenes, tjenestenes og studentenes behov for forutsigbarhet.
Arbeidet med utvikling av retningslinjene er organisert som en del av RETHOS.
Høringen
Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om særlig å vurdere om innholdet i retningslinjene er i tråd med tjenestenes og brukernes behov.
Se høringen her