Under blålyskonferansen som ble arrangert av Senterpartiet i helga, fortalte Bye om det han mener er etatens største utfordring:
- Vi blir stadig oftere kalt ut til steder der ambulansen ennå ikke er kommet. Kommer vi til et sted med en livløs person, forventer folk hjelp når de ser en blålysetat, sier brannsjef Håvard Bye i Brannvesen Midt, som har ansvar for Steinkjer, Verran, Inderøy, Osen, Namdalseid, Snåsa, Røyrvik og Lierne.
Han mener dette både henger sammen med mindre ambulanse i distriktet, men også at befolkningen har en forventning om raskere og bedre hjelp. I flere av «hans» kommuner opplever de dette stadig oftere. Tall fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap bekrefter det han sier: Aldri før har brannfolk blitt sendt på flere helseoppdrag enn i 2018. I det ligger alt fra assistanse for ambulansen til oppdrag der man rykker ut for å redde personer, for eksempel ved bruk av hjertestarter i påvente av ambulanse.
- For oss er det en større utfordring å vente på ambulansen enn å vente på politiet, sier Bye, som har 155 mann under seg i det interkommunale brannvesenet.

Røyrvik-prosjekt

I Røyrvik har de tatt grep. Da de mistet ambulansetilbudet for noen år siden, startet de pilotprosjektet «Akutthjelper», for å oppretteholde akuttberedskap i den lille distriktskommunen med under 500 innbyggere.
Det innebar at sykepleiere fra sykehjemmet fikk opplæring i akuttmedisin, og nå rykker de ut sammen med brannfolk. Også de lokale brannmennene fikk opplæring. Sammen med Helse Nord-Trøndelag og Norsk luftambulanse har de klart å få til noe som virker å fungere.
- Vi skal ikke erstatte ambulansemedarbeidere. Vi trenger dem, og vi kan ikke ha mer kutt i ambulanse. Selv om vi brannmenn har fått opplæring, er det sykepleierne som er vår trygghet. De har kompetansen, selv om vi bidrar, sier ordfører Hans Oskar Devik, som også er brannmann.
Les mer om saken hos adressa.no (krever innlogging.)