Hopp til hovedinnhold


Tidstyv 2: Det glade 1990-tallet

Det kom nylig for dagen at leger på Norges største sykehus har tatt i bruk en fantastisk nyvinning – mobiltelefon! Hvorfor skal helsevesenet alltid ligge flere tiår bak når det gjelder teknologiske nyvinninger? Dette skriver dr. Einar August Høgestøl i en blogg i Dagens Medisin.
I morgen skal jeg ha vakt i Norges største Akuttmottak. Fra kl 08:00 overtar jeg «callingen» på Nevrologisk avdeling på Ullevål. Jeg skal stå klar til å møte akutt syke mennesker og yte mitt beste. «Time is brain», hvert sekund teller når en pasient kommer inn med et akutt hjerneslag, med pågående kramper eller andre akutte nevrologisk tilstander.
Vakthavende nevrolog går med en slagtelefon i lommen 24/7/365. Her kan ambulansepersonell få direkte kontakt med oss. Det er en enkel liten sak og kjøpt med mål om lengst mulig batteritid. Vi er prisgitt god informasjonsflyt i akutte situasjoner, hvorfor kan vi ikke ha felles system med de prehospitale tjenestene slik at vi kontinuerlig har oversikt over den mest oppdaterte informasjon om pasienten som kommer?
Pasienten er på vei inn – ventet om 5 minutter
Det er sendt ut alarm til alle involverte på de forhistoriske callingene. Hva skjer om noen av de nødvendige aktørene ikke dukker opp? Hvordan får man da kontakt med vedkommende? Har noen oversikt over de personlige mobilnumrene til alle ansatte?
Jeg forsøker å logge meg på datamaskinen på akuttrommet. Denne er derimot låst på en annen bruker og jeg må ty til «svenskeknappen» og vente et par minutter før jeg er logget på. Det viser seg at pasienten ikke er tilhørende mitt sykehus, det finnes faktisk ingen informasjon om pasienten i vår journal. Skal vi bruke et par minutter på å logge inn i Kjernejournalen og håpe at det er lagt inn noe nyttig informasjon der?
Les hele innlegget hos Dagens Medisin