Nyutdannede sykepleiere har i dag ikke nok kompetanse når det kommer til prehospitalt arbeid, slik NSF sentralt hevder, skriver Martin Wichstad i NSF Student i et innlegg i Sykepleien.
I innlegget Er det plass til meg i NSF? hevder Andreas Skaret at NSF gir uttrykk for at nyutdannede sykepleiere er såpass gode på akuttmedisin at de like godt kan gå rett ut i ambulansetjenestene.
Det samme mener Trine Vandbakk Fjelde i artikkelen Kommer tilbake til NSF hvis de prioriterer ambulansearbeiderne. Dette får meg til å stille spørsmål til om NSF i det hele tatt aner hva studentene selv faktisk mener. (Red.anm.: Fjelde presiserer egentlig følgende: – Jeg er ikke enig med NSF når de tidligere har hevdet at nyutdannede sykepleiere er kvalifisert til å jobbe i ambulansen. (...) Men tar vi fagbrev eller noe liknende, har sykepleiere mye å tilføre arbeidet i ambulansen.)

Mangel på akuttmedisinsk undervisning

Ved årsmøtet i NSF Student i 2018 ble det vedtatt en resolusjon om nettopp dette punktet ved navn «Vi er stolte av å si at vi studerer for livet, men har vi virkelig handlingskompetansen til å redde liv?»
Denne resolusjonen går ut på at det forventes at vi som helsepersonell skal ha handlingskompetanse til å kunne gi livreddende førstehjelp og håndtere akutte situasjoner uavhengig av hvor og når de oppstår. Resolusjonen inneholder også krav til utdanningsinstitusjoner når det gjelder livreddende og kvalifisert førstehjelp.
I NSF Students politiske plattform heter det under punkt 2.5 at: «NSF Student krever at alle sykepleierstudenter som et minimum skal delta på 30 timers førstehjelpsundervisning. Undervisningen må være praktisk rettet i form av øvelser, simulering og ferdighetstrening med avsluttende praktisk test. Studentene må fra første studieår kunne anvende ABCDE-metodikken i form av observasjoner og tiltak. Det skal undervises i grunnleggende førstehjelp før første praksis og i alle tre studieår. Samtlige studenter skal sertifiseres i «kvalifisert førstehjelp» og HHLR i løpet av første studieår, samt ha kjennskap til AHLR.»
Les hele innlegget i Sykepleien