Ny podkastepisode: Endovaskulære teknikker ved gjenoppliving

I dagens podkast av Du puster for fort handler det om avanserte invasive akuttmedisinske tiltak. Det er en viss uenighet, særlig mellom kirurger og anestesileger, om dette er riktig vei å gå for prehospital akuttmedisin. Det blir foredrag på engelsk med James E. Manning om REBOA, SAAP og ECMO.

Dr. James E. Manning til venstre og anestesilege Per Olav Berve til høyre.

Hør hele podkastepisoden som foregår på engelsk i Podbean her

Eller i iTunes her

Manning er professor i Emergency Medicine ved University of North Carolina og Chapel Hill School of Medicine i USA og har forsket på temaet i snart 30 år.

Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus inviterte til seminar om akuttmedisinske invasive prosedyrer i juni 2018. En del anestesileger som jobber prehospitalt ivrer etter å få invasive prosedyrer ut i felt, slik at flere liv kan reddes. En del kirurger mener at disse invasive prosedyrene er såpass avanserte at de hører hjemme inhospitalt under kontrollerte former, og at de krever mye trening og praksis – og derfor burde utføres av kirurger.

Kort først, slik at leseren skal henge med:

REBOA står for Resuscitative Endovascular Balloon Occlusion of the Aorta eller retrograd endovaskulær ballong-okklusjon av aorta. Via lyskekarene brukes et ballongkateter til å stenge av deler av aorta. På den måten kan man opprettholde blodtrykk, stabilisere pasienten og få nok oksygen til hjerte og hjerne til man er framme på sykehus. Samtidig kan man dempe en pågående blødning og hindre at pasienten blør ut før kirurgisk behandling på sykehus. Prisen man betaler er dårlig eller ingen blodtilførsel nedenfor det avstengte området.

ECMO står for ekstrakorporal membranoksygenering. ECMO er en forenklet hjerte-lungemaskin som tilfører blodet oksygen utenfor kroppen, og er i bruk for behandling av  enkelte universitetsykehus for utvalgte  hjertestanspasienter. ECMO er i seg selv ukontroversielt, men det er en ressurskrevende behandling. Selv om resultatene er lovende er det få gode studier på emnet. I Paris har de gjort ECMO-behandling på hjertestanspasienter prehospitalt noen år. (Men først forsøker de standard HLR og sjokk i 20 minutter.)

SAAP – står for Selectieve Aortic Arch Perfusion, og går ut på at man stenger av aorta samtidig som man gir ekstrakorporal perfusjon. Man går via lysken (femoralisarterien) og opp i den torakale aortabuen, og stenger av ved å blåse opp en liten ballong. SAAP har derfor elementer fra både REBOA og ECMO. Det er SAAP Manning har forsket mest på.

Alle disse tre strategiene brukes for å kjøpe pasientene tid til definitiv behandling. Både REBOA og SAAP brukes som blødningskontroll ved ukontrollerte blødninger, men kan også brukes i forbindelse med hjertestans.

Manning forteller om hvordan man bruker REBOA i forskjellige soner, avhengig av hvor blødningen er i kroppen. Han viser blant annet bilder og video fra laboratoriet hvor de lykkes med å stenge av en blødning fra en lever i et dyreforsøk.

REBOA har vært brukt i Londons legehelikoptertjeneste i fire-fem år nå, men kun til pasienter med blødningssjokk som skyldes alvorlige bekkenskader. De har nylig publisert de 19 første casene og vurderer å utvide tilbudet.

London og omegn har en befolkning på nesten 9 millioner. Således er det langt større sannsynlighet for at et legehelikopter i London vil få aktuelle REBOA-kandidater enn de 12 legehelikoptrene i Norge.

Kateteret i SAAP er tykkere enn det som brukes til REBOA. Derfor kan man samtidig  gi eksogen oksygentilførsel, for eksempel via infusjon av oksygenert blod.

På den måten får man en slags mini-ECMO som  sirkulerer blod til hjertet og hjernen. Dette kan brukes som en mellomløsning til full ECMO.

SAAP kan brukes både ved traumatisk hjertestans og medisinsk hjertestans. Manning har forsket på teknikken siden begynnelsen av 90-tallet, men den har ikke vært brukt til  klinisk uttesting før nå i det siste.

Han forteller at ved hjertestans, så kan man på det beste få til 25 prosent av vanlig blodgjennomstrømning i et hjerte med god hjertelungeredning. Med SAAP kan man få til en bedre blodgjennomstrømning enn det hjertet faktisk har til vanlig.

– På denne måten kan vi få folk til sykehuset og at de overlever med god hjernefunksjon, ifølge Manning.

REBOA kan brukes om hjertet fremdeles slår, eller når det blir gjort brystkompresjoner, mens SAAP også fungerer når hjertet står helt stille, og kan faktisk få hjertet i gang igjen, oppgir Manning. Han viser blant annet en film av hvordan man gjennom SAAP klarer å starte et grisehjerte etter asystole.

Foredraget vil også bli lagt ut på Vimeo som film.

Hør alle episoder av Du puster for fort på Podbean

Eller i iTunes

35. episode: Nasjonal førstehjelpsdugnad til grunnskolebarn – LHL forteller

34. episode: Stille drukning – slik behandler du druknede

33. episode: Slik ser du at noen drukner – drukningsseminar del 1

32. episode: Slik håndterer du røyskadde pasienter – del 2

31. episode: Slik håndterer du inhalasjonsskader – del 1

30. episode: Hva synes egentlig pasienter om ambulansepersonell?

28. episode: Hvordan gi gode rapporter i traumemottak?

27. episode: Hør om infarktambulansen på Sørlandet sykehus 

26. episode: Dårlige barn – ikke fullt så skremmende

25. episode: Hvor lenge er det til vi flyr rundt i ambulansedroner?

24. episode: Slik behandler du anafylaksi

23. episode: Hva skjer ved anafylaksi? 

22. episode: Anatomiekstremisten i Sykepleie Pluss

21. episode: Hvordan var det å være ILH ved aksjonen på Utøya den 22/7?

20. episode: Metalyse i midnattsol

19. episode: – Live fra lanseringsfesten på Dattera til Hagen

18. episode: En helt unik studie – naloksonstudien på St. Olavs og OUS

17. episode: Dropp iv. nalokson på pasienten med overdose?

16. episode: Slik gir du ketalar for å unngå bivirkninger

15. episode: Optimal smertelindring prehospitalt

14. episode: Når du feilvurderer på et oppdrag

13. episode: ASA er utrolig viktig i prehospital behandling av akutt koronarsyndrom

12. episode: Hva er egentlig akutt koronarsyndrom?

11. episode: Derfor er det artig å konkurrere i akuttmedisin

10. episode: Beredskapspunkter – hvor mange minutter kan vi egentlig spare? 

9. episode: Hva kan ultralyd brukes til i ambulansetjenesten? 

8. episode: Slik oppdager du en trykkpneumotoraks

7. episode: Fødselskomplikasjoner

6. episode: Slik håndterer du den normale fødselen

5. episode: Om svangerskapskomplikasjoner

4. episode: NIHHS: Slik undersøker du hjerneslagsymptomer mer systematisk

3. episode: – Slaget om hjernen står utenfor sykehus

2. episode om slagambulansen: – Vi har flyttet grensene for hva som er mulig

1. episode: Hva kjennetegner en god ambulansearbeider eller paramedic?

One Comment

  1. Pingback: Ny podkastepisode: Hverdagshypotermi og redningsoppdrag - fra livepodkast i Tromsø - Ambulanseforum

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.