Hopp til hovedinnhold


Samlet inn penger til livreddende maskin i 2009 – men UNN ville ikke ta ansvar for den

Mens UNN-ansatte nylig har samlet inn nærmere en million kroner til innkjøp av brystkompresjonsmaskiner, står en nesten identisk maskin og samler støv i Ibestad, skriver iTromsø (krever innlogging).

Bakgrunn: UNN har ikke råd. Starter innsamlingsaksjon for brystkompresjonsmaskiner
Mens det på initiativ fra ansatte har blitt samlet inn over en million kroner ved ambulansetjenesten i Tromsø til innkjøp av brystkompresjonsmaskiner, har det allerede blitt innsamlet og kjøpt inn en slik maskin i Ibestad for rundt ni år siden. Den står fremdeles ubrukt.
Tilbake i 2009 ble det gjennomført en stor innsamlingsaksjon blant lokalbefolkninga i Ibestad kommune for innkjøp av en hjertekompresjonsmaskin til deres ambulanse. Da maskinen var blitt kjøpt inn, ville ikke UNN ta ansvar for å ta utstyret i bruk. Overfor NRK opplyste sykehuset i 2010 at: «Kommunelegen i Ibestad kan bruke instrumentet, men da må kommunen ta ansvar for opplæring og bruk».
På grunn av skiftende personell og manglende ressurser lokalt, har maskinen stått ubrukt på legekontoret i Ibestad siden den gang.
– Det var voldsomt engasjement i lokalbefolkningen for å få på plass en slik maskin. Vi gjennomførte en rekke førstehjelpskurs for å få fokus på saken, mens privatpersoner, lag, foreninger og skoleklasser klarte å samle inn rundt 200.000 kroner. Da den var kjøpt inn fikk vi beskjed av UNN om at de ikke ville ta imot maskinen fordi de ikke ønsket å ha ansvar for service og opplæring av personell. Det var ganske nedslående, sier Jim Kristiansen, stasjonsleder for ambulansetjenesten i Ibestad.

– Livreddende

Kristiansen forteller at de flere ganger i løpet av årene har gjort ledelsen ved UNN oppmerksom på at de har en ubrukt maskin stående og støve ned på kontoret. Han forteller at maskinen er identisk med en maskinene UNN har hatt på utlån i et prøveprosjekt som har pågått det siste halvannet året.
– I distriktene brukes det minst ressurser. Vi er få ansatte, får minst støtte fra annet helsepersonell, har ofte lange avstander til sykehuset, og det er for meg ingen tvil om at en slik maskin vil være livreddende. Når man er to mann i bilen er det ikke mulig å få gitt tilfredsstillende hjertekompresjoner hele veien inn til sykehus. Ibestad er ikke en stor kommune, men vi vil i noen tilfeller bruke to og en halv time til sykehuset i Harstad og nesten to timer til Narvik. Om vi ikke har tilgang på en slik maskin og ikke får helikopterstøtte, er det fint lite vi kan gjøre for hjertepasienter i en livstruende situasjon slik ting er i dag, sier Kristiansen tydelig frustrert.

Vil sees på i sammenheng med de andre innkjøpene

Lars-Jøran Andersson, avdelingsoverlege ved ambulanseseksjonen, presiserer at UNN og ledelsen ved sykehuset ikke er direkte involvert i den pågående innsamlingsaksjonene. Avgjørelsen om å ikke ta i bruk hjertekompresjonsmaskinen som står på Ibestad ble også tatt av noen andre før Anderssons tid.
– Vi skulle ønske UNN kunne kjøpe inn disse maskinene selv, men når det ikke er mulig at det veldig fint at befolkningen er villig til å bidra i slike innsamlingsaksjoner. Det at vi ikke har et system rundt denne maskinen som står på Ibestad, er noe vi vil se på i sammenheng med de eventuelle innkjøpene som gjøres gjennom den pågående aksjonen nå. Vi ønsker at det skal være samme type utstyr i alle ambulansene slik at man kan gå fra den ene stasjonen til den neste og ha kjennskap til utstyret. Så vi må se hvordan den eksisterende maskinen passer inn i dette bildet, sier Andersson.
Les mer om saken hos iTromsø (krever innlogging)