Ny podkastepisode: Stille drukning – slik behandler du druknede

– Har vi et reflektert nok forhold til hva som er hypoterm hjertestans? Ved drukning kan vi ha en pasient med cerebral nevroproteksjon, og da skal vi gjøre litt andre ting enn ved vanlig drukning og vanlig hjertestans, sier Halvard Stave.

Halvard Stave. Foto: Privat

Stave er seksjonsleder og anestesilege ved Luftambulansavdelingen til Oslo universitetssykehus (OUS). Vi er fremdeles på drukningsseminar i regi av OUS.

I forrige uke fikk Du puster for forts lyttere høre om hvordan man ser at noen drukner. Nå forteller Hallvard Stave om hvordan man behandler druknede.

Hør hele episoden på iTunes her

Eller Podbean her

– Videoene fra drukningsulykker viser at det tar tid før man drukner. 40 til 180 sekunder er vanlig, forteller Halvard Stave.

Se et eksempel på stille drukning her, hvor minuttene virker uendelige …

Han spør om tørrdrukning finnes. I 99 prosent av drukningstilfellene finner man vann i lungene. Gjennomsnittlig 2 ml. per kilo kroppsvekt. Nesten alle aspirerer og har vann i lungene.

– Graden av vann er forskjellig. Men hos de fleste vi henter prehospitalt så velter vann ut, sier Stave.

Hvordan skjer drukning? Stave beskriver det på følgende måte blant annet basert på Spillman sitt materiale fra Rio de Janeiro: Vi havner under vannet, submersjon. Så vil de fleste holde pusten. Så vil man ha en gasping (ufrivillig inntrekk), og vil etter hvert aspirere. Vann kommer ned til stemmespalten og vi får vi en larynksspasme. Så vil vi svelge vann aktivt eller passivt, deretter får vi asfyksi.

– Sufaktant blir hvisket ut, vi får ikke tatt opp oksygen eller utvekslet CO2, og så mister vi bevisstheten. Først blir vi takykarde, så blir vi bradykarde, deretter går vi i PEA og til slutt i asystole. Da dør pasienten. Dette er drukningsprosessen beskrevet fysiologisk underveis.

Tid under vann er relevant prehospitalt. Skal man forsøke å gjenopplive pasienten eller ikke? Det er forskjellig i verden hvordan man forholder seg til tidene. ERC-guidelines (European Resuscitation Council) ved hjertestans sier ikke noe om dette.

– I USA sier man at hvis pasienten har vært under vann 60 minutter, uavhengig av vanntemperatur, så er det fånyttes med resuscitering. I Norge sier vi at er vannet over 6 grader, så kan vi resuscitere etter 30 minutter, under 6 grader så strekker vi det til 90 minutter.

I Storbritannia er det 90 minutter uansett og Sør-Amerika strekker det til 60.

– Hvorfor er disse cut-offene med tid forskjellige? En varm drukning er som en kvelning. Ved en kald drukning – om vi er kalde før vi får sirkulasjonsstans – da kan hjernen overleve ganske lenge.

Hør mer på podkasten om hvordan man behandler drukningspasienten med oksygen, peep, cpap, hypotermi, hvordan kjernetemperaturen kan være forskjellig fra øsofagal eller rektal temperatur, og hvorfor pasienten får sekundært lungeødem.

Hvordan behandler vi en kalddruknet eller varmdruknet pasient, og hvor leverer vi en slik pasient?

– Livreddere har mange «walk in pasienter» prehospitalt. De føler seg bra, men man skal lytte på lungene deres. Har de normal lungeauskultasjon så kan de dimmitere. Ved unormal lungelyd skal de ha oksygen, peep og de skal innlegges. De må tas inn til observasjon.

Hør alle episoder av Du puster for fort på Podbean

Eller i iTunes

33. episode: Slik ser du at noen drukner – drukningsseminar del 1

32. episode: Slik håndterer du røyskadde pasienter – del 2

31. episode: Slik håndterer du inhalasjonsskader – del 1

30. episode: Hva synes egentlig pasienter om ambulansepersonell?

28. episode: Hvordan gi gode rapporter i traumemottak?

27. episode: Hør om infarktambulansen på Sørlandet sykehus 

26. episode: Dårlige barn – ikke fullt så skremmende

25. episode: Hvor lenge er det til vi flyr rundt i ambulansedroner?

24. episode: Slik behandler du anafylaksi

23. episode: Hva skjer ved anafylaksi? 

22. episode: Anatomiekstremisten i Sykepleie Pluss

21. episode: Hvordan var det å være ILH ved aksjonen på Utøya den 22/7?

20. episode: Metalyse i midnattsol

19. episode: – Live fra lanseringsfesten på Dattera til Hagen

18. episode: En helt unik studie – naloksonstudien på St. Olavs og OUS

17. episode: Dropp iv. nalokson på pasienten med overdose?

16. episode: Slik gir du ketalar for å unngå bivirkninger

15. episode: Optimal smertelindring prehospitalt

14. episode: Når du feilvurderer på et oppdrag

13. episode: ASA er utrolig viktig i prehospital behandling av akutt koronarsyndrom

12. episode: Hva er egentlig akutt koronarsyndrom?

11. episode: Derfor er det artig å konkurrere i akuttmedisin

10. episode: Beredskapspunkter – hvor mange minutter kan vi egentlig spare? 

9. episode: Hva kan ultralyd brukes til i ambulansetjenesten? 

8. episode: Slik oppdager du en trykkpneumotoraks

7. episode: Fødselskomplikasjoner

6. episode: Slik håndterer du den normale fødselen

5. episode: Om svangerskapskomplikasjoner

4. episode: NIHHS: Slik undersøker du hjerneslagsymptomer mer systematisk

3. episode: – Slaget om hjernen står utenfor sykehus

2. episode om slagambulansen: – Vi har flyttet grensene for hva som er mulig

1. episode: Hva kjennetegner en god ambulansearbeider eller paramedic?

One Comment

  1. Pingback: Ny podkastepisode: Sepsisfokus, hypotermi, 113 og Norhguiders forlis - Livepodkast i Tromsø - Ambulanseforum

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.