Danmark: Regjeringen ønsker 10-15 ekstra ambulanseenheter

Hvis regjeringens nye helsereform blir en realitet, så vil den prehospitale beredskapen bli styrket med 10-15 ekstra enheter – i form af ambulanser, akuttbiler eller akuttlegebiler, skriver BeredskabsInfo.

Dansk ambulanse. Foto: Alf van Beem, Wikimedia Commons

Målet er å få ned responstidene i de områdene hvor det trengs mest. Samtidig legger regjeringen opp til at den prehospitale beredskapen skal organiseres på samme måte i hele landet.

Som et ledd i helsereformen vil regjeringen opprette et nytt nærhetsfond på 6 milliarder kroner. En del av disse pengene vil gå til prehospital beredskap. Regjeringen beskriver det selv slik:

«Trygghet på akuttområdet med nye akuttbiler og sammenhengende akutthjelp i hele landet: Nærhetsfondet vil sikre finansiering til økt trygghet med en styrket beredskap hvor responstidene kan forbedres. Det betyr flere akuttbiler, akuttlegebiler og/eller ambulanseenheter. Samtidig vil Nærhetsfondet finansiere utgifter forbundet med en enstrenget og ensartet akutthjelp som oppfølging av Sundhedsstyrelsens anbefalinger. Dermed skal det bli slutt på at akutthjelpen organiseres forskjellig alt etter hvilken region man bor i, og hvilken tid det er på døgnet.»

Konkret vil regjeringen gjennom Nærhedsfonden etablere ca. 10-15 ekstra akuttenheter i form av akuttbiler, akuttlegebiler eller ambulanser i de områder i landet hvor det er særlige behov. Regjeringen forventer samtidig at allerede plasserte enheter ikke flyttes i de kommende år, slik at det ikke blir dårligere dekning

Helsemyndighetene overtar ansvaret for ambulansene

Organisatorisk vil ansvaret for den prehospitale beredskapen gå fra de nåværende regioner til de nye helseforvaltninger. Helseforvaltningerne får samme geografiske grenser som regionene i dag, men de skal ledes av bestyrelser, som består av seks medlemmer med sterk faglighet.

«Vi har de seneste årene opnådd flotte resultater i helsevesenet vårt. Pasientrettigheter har hatt en enorm positiv effekt på helsevesenet vårt. Men vi blir eldre og eldre, og antallet dansker som skal leve med såvel kroniske som livstruende sykdommer, vil vokse. Det er derfor vi handler nå. Vi innfører flere pasientrettigheter og styrker de eksisterende. Vi bygger ut akuttsystemet med 10-15 akuttbiler landet over. Og vi setter fart i moderniseringen av den nære helse med utbygging av helsehus landet over», sier helseminister Ellen Trane Nørby.

Regjeringen: Forskjellige hjerteløperordninger viser behov for reform

Som et av argumentene for å nedlegge regionene, peker regjeringen på det nåværende systemet med forskjellige apper til hjerteløpere.

Folk som får hjertestans har større sannsynlighet for å overleve om de mottar livreddende førstehjelp allerede før ambulansen kommer fram.

Derfor har regionene innført en ordning hvor en app kan tilkalle frivillige for å yte førstehjelp ved hjertestans. Men regionene bruker forskjellige apps som ikke snakker sammen. Derfor er de frivillige hjerteløpere nødt til å melde seg inn i flere apper for å kunne hjelpe i hele landet.

Samtidig kan de frivillige ikke alltid få lov til å yte livreddende hjelp hvis de er i en annen region, fordi regionene stiller forskjellige krav til de frivillige.

«For den enkelte pasient kan det bety at de ikke får den avgjørende livredning, selvom det er en frivillig hjerteløper i huset ved siden av – kun fordi hjerteløperen normalt bor i en annen region», skriver regjeringen i utspillet om helsereformen.

Les mer om saken hos BeredskabsInfo

 

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.