Ambulanse
Har ikke planer om å styrke ambulanseberedskapen
Nordlandssykehuset har ikke tenkt å øke ambulanseberedskapen i Vesterålen.
– Vi må erkjenne at det ikke er mulig å alltid nå pasienten i tide, medgir sjefen for prehospital klinikk. Ifølge ham har Sortland den beste responstida i hele Nordlandssykehuset, skriver Bladet Vesterålen.
– Vi må erkjenne at det ikke er mulig å alltid nå pasienten i tide, medgir sjefen for prehospital klinikk. Ifølge ham har Sortland den beste responstida i hele Nordlandssykehuset, skriver Bladet Vesterålen.
Siste: Vesterålen ber om avvikling av omstridt vaktordning
Bakgrunn: Dør folk saktere i distriktene enn i større sentra?
Les også: – Enkelte ansatte har vakt 102 timer i uka
Mer: Styreleder i NLSH – ingen god situasjon dette vi ser nå
Bladet Vesterålen fortalte fredag at brannvesenet ved to hendelser mellom julaften og nyttårsaften i Sortland kom ti minutter før ambulansen, ved henholdsvis en hjertestans og en trafikkulykke.
Bakgrunn: Dør folk saktere i distriktene enn i større sentra?
Les også: – Enkelte ansatte har vakt 102 timer i uka
Mer: Styreleder i NLSH – ingen god situasjon dette vi ser nå
Bladet Vesterålen fortalte fredag at brannvesenet ved to hendelser mellom julaften og nyttårsaften i Sortland kom ti minutter før ambulansen, ved henholdsvis en hjertestans og en trafikkulykke.
Bladet Vesterålen har stilt sjefen for prehospital klinikk i Nordlandssykehuset, Harald Stordahl, flere spørsmål knyttet til saka:
– Hva er Nordlandssykehusets forklaring etter hendelsene i romjula?
– Mener Nordlandssykehuset at brann- og redningstjenesten er kompetent til å være først på stedet ved hjertestans?
– Har Nordlandssykehuset skjøvet økt ansvar for prehospital innsats over på andre akuttjenester gjennom sine endringer i ambulansetjenesten i Vesterålen?
– Mener Nordlandssykehuset at brann- og redningstjenesten er kompetent til å være først på stedet ved hjertestans?
– Har Nordlandssykehuset skjøvet økt ansvar for prehospital innsats over på andre akuttjenester gjennom sine endringer i ambulansetjenesten i Vesterålen?
– Verneombud i Sortland brann og redning mener det er sterkt behov for å få tilbake ambulansebil nummer to ved stasjonen på Sortland. Er det aktuelt for Nordlandssykehuset å revurdere kapasiteten?
– Har Nordlandssykehuset lagt økt press på lokalt brannvesen som del av akuttberedskapen i Vesterålen?
Tidligere: Vesterålen krever ambulansemøte
Les også: Arbeidstilsynet skal inspisere ambulansen ved NLSH Vesterålen
– Har Nordlandssykehuset lagt økt press på lokalt brannvesen som del av akuttberedskapen i Vesterålen?
Tidligere: Vesterålen krever ambulansemøte
Les også: Arbeidstilsynet skal inspisere ambulansen ved NLSH Vesterålen
Klinikksjefen svarer ikke på de enkelte spørsmålene for seg, men har skrevet en epost til Bladet Vesterålen med sine kommentarer.
Her skriver han blant annet at det ikke er mulig å dimensjonere den profesjonelle akuttberedskapen så man alltid når fram i tide. Han viser også til samarbeidsprosjekt der brann- og politifolk, og frittstående grupper får opplæring og utstyr for å gjøre akutt førstehjelp.
Her skriver han blant annet at det ikke er mulig å dimensjonere den profesjonelle akuttberedskapen så man alltid når fram i tide. Han viser også til samarbeidsprosjekt der brann- og politifolk, og frittstående grupper får opplæring og utstyr for å gjøre akutt førstehjelp.
Uttalelsen følger i sin helhet her:
«Det er vanskelig for oss å kommentere enkelthendelser på grunn av taushetsplikten. Helsehjelpen som skal ytes i kommunene er et ansvar for både kommune- og spesialisthelsetjenesten. De samlede ressursene for slik helsehjelp er legevakt/kommunalt helsepersonell, bil- og båtambulanse og legebemannet ambulansefly eller helikopter. I tillegg kommer verdifull livreddende hjelp fra pårørende og førstehjelpere i nærmiljøet.
«Det er vanskelig for oss å kommentere enkelthendelser på grunn av taushetsplikten. Helsehjelpen som skal ytes i kommunene er et ansvar for både kommune- og spesialisthelsetjenesten. De samlede ressursene for slik helsehjelp er legevakt/kommunalt helsepersonell, bil- og båtambulanse og legebemannet ambulansefly eller helikopter. I tillegg kommer verdifull livreddende hjelp fra pårørende og førstehjelpere i nærmiljøet.
Det foregår et større arbeid nasjonalt om bruken av akutthjelpere ved tidskritiske hendelser. I dette arbeidet, som har mål om å bli en nasjonal veileder, er også det kommunale forvaltningsnivået representert. På tross av at Norge har en av verdens best utbygde og kompetente akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus, må vi erkjenne at det ikke er mulig å dimensjonere den profesjonelle akuttberedskapen slik at man alltid når frem til pasienten i tide.
Hjertestans er et eksempel på en slik tidskritisk hendelse.
Akutthjelpergrupper er i dag etablert i store deler av Norge, både som en del av kommunale brann- og redningsetater, frivillige organisasjoner eller som frittstående grupper. Dette er både et resultat av lokale initiativer, og at Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom en årrekke har utdannet akutthjelpere gjennom prosjektet «Mens du venter på ambulansen».
Prosjektet har gitt opplæring i grunnleggende og avansert førstehjelp, hovedsakelig til brannmannskaper som organiseres i «akutt-team» og er utstyrt med hjertestarter, oksygen og annet førstehjelpsutstyr. Per i dag har prosjektet nasjonalt gjennomført opplæring av til sammen 4.000 akutthjelpere fordelt på 220 akutt-team i 160 kommuner.
Også politiet fungerer flere steder i landet som akutthjelpere selv om dette ikke er formalisert på samme måte som for brann- og redningstjenesten. Et eksempel på dette er at man i Oslo politidistrikt har utplassert Nalokson nesespray (for behandling av morfin/heroin overdose) i alle tjenestebiler ved Grønland- og sentrumsområdene og at tjenestemennene har fått opplæring i bruken av disse fra ambulansetjenesten i Oslo. I løpet av ett år er det registrert bruk av Nalokson ved i alt 11 tilfeller. Også Politidistrikt Øst har fått kurs og har utplassert 50 nesesprayer i sine biler.
Hjertestans er et eksempel på en slik tidskritisk hendelse.
Akutthjelpergrupper er i dag etablert i store deler av Norge, både som en del av kommunale brann- og redningsetater, frivillige organisasjoner eller som frittstående grupper. Dette er både et resultat av lokale initiativer, og at Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjennom en årrekke har utdannet akutthjelpere gjennom prosjektet «Mens du venter på ambulansen».
Prosjektet har gitt opplæring i grunnleggende og avansert førstehjelp, hovedsakelig til brannmannskaper som organiseres i «akutt-team» og er utstyrt med hjertestarter, oksygen og annet førstehjelpsutstyr. Per i dag har prosjektet nasjonalt gjennomført opplæring av til sammen 4.000 akutthjelpere fordelt på 220 akutt-team i 160 kommuner.
Også politiet fungerer flere steder i landet som akutthjelpere selv om dette ikke er formalisert på samme måte som for brann- og redningstjenesten. Et eksempel på dette er at man i Oslo politidistrikt har utplassert Nalokson nesespray (for behandling av morfin/heroin overdose) i alle tjenestebiler ved Grønland- og sentrumsområdene og at tjenestemennene har fått opplæring i bruken av disse fra ambulansetjenesten i Oslo. I løpet av ett år er det registrert bruk av Nalokson ved i alt 11 tilfeller. Også Politidistrikt Øst har fått kurs og har utplassert 50 nesesprayer i sine biler.
I likhet med de fleste andre helseforetak, oppfyller vi ikke de veiledende målene for responstider i tjenesten som helhet. Likevel, vi ligger omtrent på snittet nasjonalt. De siste publiserte tallene på helsenorge. no viser at for grisgrendte strøk er snittet for landet som helhet 82 prosent innen 25 minutter. For hele Nordland er snittet 79 prosent.
For Salten-kommunene varierer andelen mellom 90 prosent ned til 27 prosent, for Lofoten-kommunene mellom 89 prosent ned til 29 prosent, og i Vesterålen-kommunene fra 91 prosent til 70 prosent.
Sortland har for øvrig fortsatt foretakets beste responstider, og det er foreløpig ikke konkrete forslag om å endre ambulansestrukturen i regionen.»
For Salten-kommunene varierer andelen mellom 90 prosent ned til 27 prosent, for Lofoten-kommunene mellom 89 prosent ned til 29 prosent, og i Vesterålen-kommunene fra 91 prosent til 70 prosent.
Sortland har for øvrig fortsatt foretakets beste responstider, og det er foreløpig ikke konkrete forslag om å endre ambulansestrukturen i regionen.»