Hvordan er det egentlig å bli filmet på jobb, og hvordan får man pasientenes samtykke uten å gjøre etiske overtramp? Maja Louise Lauritsen, som er med i den nye NRK-serien om akuttjenesten i Troms, vet svaret, ifølge Sykepleien.
Første nyttårsdag kom første episode av tv-serien «113». I ti episoder hver søndag fremover vil NRK vise hva som skjer når folk ringer nødnummeret 113.
Det vi får se, er resultatet av at NRK filmet sykepleier og ambulansefagarbeider Maja Louise Lauritsen og hennes kolleger i akuttjenesten i Tromsø og på Finnsnes mens de var på jobb. De ble fulgt i over to måneder, fra 26. februar til 4. mai i 2018.

– Filmet hele tiden

– De filmet oss hele tiden gjennom arbeidsdagen. Både ute på oppdrag og når vi slappet av og hadde pause, sier hun.
– Hvordan var det?
– Fotografene skled godt inn i miljøet og hadde en egen evne til å gjøre seg usynlige, selv om de hadde et digert kamera på skulderen. Jeg hadde litt prestasjonsangst først. Det gikk vel tre vakter, så hadde jeg vent meg til at de var der. NRK er veldig profesjonelle.
Maja Lauritsen har jobbet fem år som ambulansearbeider ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Hun har både ambulansefagarbeider- og sykepleierutdanning bak seg.
Når Sykepleien besøker henne i desember, jobber hun på infeksjonsposten på sykehuset som sykepleier, men det er en annen historie.

– Mange flere sa ja enn nei

– Filming krever jo samtykke. Hvordan løste dere den etiske utfordringen med syke, skadde og sårbare pasienter?
– NRK hadde avtalt med sykehuset at det var helsepersonellet som til enhver tid skulle avgjøre om det var riktig å spørre om filming. Ofte ble dette avklart på telefonen av AMK mens ambulansen var på vei. Andre ganger tok ambulansepersonellet denne vurderingen på stedet. Vi spurte i de tilfellene der vi følte det var rom for det. Sa de nei, sa vi «ok», og fortsatte med jobben vår. Vi prøvde aldri å overtale noen. Mange flere sa ja enn nei.
De som ikke var samtykkekompetente, ble ikke filmet. Det var i hovedsak bevisstløse og folk med utfordringer innen rus og psykiatri.
– Vi møtte noen etiske utfordringer i de tilfellene der det ikke er så lett å se om noen er samtykkekompetente. Det kan for eksempel gjelde de med psykisk utviklingshemming. Det blir en vurderingssak der og da. Det hendte at vi avsluttet en påbegynt filming når vi etter hvert forsto at det ble feil.
Utfordringene til tross, mener Lauritsen de balanserte det etisk riktig hele veien.
– Ingen som ble filmet, skulle føle skam. Derfor har alle fått sjansen til å trekke seg etter at de har gitt tillatelse til å filme. De har også fått tilbud om å se hvordan klippene av dem har blitt brukt, og en ny mulighet til å trekke seg, sier hun.

– Kun en håndfull har trukket seg

– Til nå har samtlige som har sett klippene med seg selv, stått ved sitt samtykke og ønsker å være med i serien, sier regissør Helga Bones i NRK Troms.
Sykepleien snakker med henne i en pause i sluttfasen av redigeringen, et par dager før juleferien skal begynne.
– Ellers er det kun en håndfull som har trukket seg etter først å ha sagt ja, men det har de gjort rett etter filmingen. Det som overrasket meg mest, er hvor mange som ønsket å være med i serien, sier hun.
Bones tror det har å gjøre med at de har følt seg godt ivaretatt, og at det som vises, er nært og ekte.

Ingen sladding eller fordreide stemmer

– Vi tok tidlig et valg om å unngå sladding og fordreide stemmer i serien. Jeg ønsket å vise det som skjer, så realistisk som mulig. For folk her nord er akutt-tjenesten viktig, både på grunn av store avstander, barsk natur og mye vær.
Hun opplevde at pasientene synes at både AMK-operatørene, ambulansetjenesten og akuttmottaket gjør en god jobb.
– Når man ringer 113, er det fordi man ikke kan klare seg uten, og da er man opptatt av at det tilbudet ikke skal bli redusert, tror Bones.
– Hvorfor har dere laget serien?
– Det er vanligvis taushetsbelagt og ikke så godt kjent for allmennheten hva som skjer når vi ringer 113. Men det er et imponerende apparat som settes i sving. Vi ønsker at befolkningen skal få økt kjennskap og forståelse for jobben som gjøres, sier Bones.
Hun sier at det er veldig dedikerte mennesker som jobber i akuttjenesten, og at det derfor har vært lett å lage en serie med dem.
Les mer om saken hos Sykepleien