Se og hør også del 1: Slik håndterer du inhalasjonsskader

– Grime er forbudt! Her snakker vi maske med reservoar og metallbøyen over neseryggen skal klemmes på slik at den sitter så tett som mulig. Jo mer oksygen du puster inn, jo mer er du sikker på at de stakkars små hemoglobinmolekylene som ikke har bundet seg til karbonmonoksid (CO) plukker opp oksygen på veien.

Han oppfordrer også til å optimalisere for godt pustearbeid.

– Lunger har det best når de henger ... Og ikke glem at en kald pasient med et respiratorisk problem er en mye sjukere pasient enn en varm pasient. En frysende pasient forbruker også mer oksygen.
Ikke la dem stå utenfor sjukebilen og vente. Inn med pasienten og pakk dem inn i tepper.

Inn og ta blodgass

Hvor skal så denne pasienten? 

– Man må inn og ta blodgass, og da må man fort på sykehus de fleste steder i landet. Overtriagering er en kostnad for samfunnet, men man skal alltid være pasientens advokat, så det er en kostnad pasienten ikke skal ta ansvaret for. Jo raskere man blir behandlet for en CO- eller cyanid-intoks, jo mindre er sjansen for en varig sekvele.

Ender man opp på legevakta må det være ubetydelige symptomer.

– Er COHb høy, så er det fint om legene er innforstått med at hyperbarbehandling er gullstandard i Norge for behandling av alvorlig CO-intokser, altså trykkammer.

Det finnes tre trykkamre i norsk helsevesen: På Ullevål, Haukeland og i Tromsø, og dessuten 12-15 trykkamre i privat virksomhet i forbindelse med oljenæringa i Nordsjøen.

– Tid er viktig her. Mistenker man en alvorlig CO-intoks prehospitalt og ikke har begynt å kjøre ennå: Ring gjerne dykkelege allerede der. Trykkammeret er ikke bemannet 24/7. Det må innkalles folk og det kan ta litt tid. Da får man også konferert med en hypebarlege, som også er anestesilege. Der er det mye hjelp å få.

Ber de deg ta en blodgass, gjør det. Sier legen at de gjør klar trykkammeret, så kjør raskt inn.

Hvilken forskjell gjør et trykkammer?

– Hvorfor skal karbonmonoksidforgitfning i trykkammer?

– I trykkammeret blir oksygenet fritt løst i blodet, og er ikke avhengig av hemoglobin på samme måte for å bli fraktet rundt. Da kommer oksygen lettere til hjertet og hjernen. Den andre mekanismen er at CO og hemoglobin brytes.

Man blir fortere kvitt CO og halveringstiden blir mye lavere.

– I romluft er det vanlig med 300 minutter, altså fem timer før CO er ute av kroppen. Det er lenge med CO i blodet, altså indre kvelning. På reservoarmaske reduserer man fra 300 minutter til 90 minutter, det er betydelig. Med et trykkammer kan halveringstiden reduserer ned til 20 minutter.

Erik har sett bevisstløse pasienter med CO-intokser komme inn i trykkammeret og våkne opp og blir helt klare i løpet av minutter.

– Det er fascinerende! Og det reduserer sjansen for varig skade.

Når skal man mistenke cyanidforgiftning?

Hva så med cyanidforgiftninger?

– Det enkle svaret her er: Hva er det som har brent?

De fleste karbonbaserte materialer gir karbonmonoksid, men ikke nødvendigvis cyanid. Der syntetiske materialer har brent er det alltid cyanid tilstede. Det kan være sofaputene eller fyllet i sofaen, syntetiske klær, plastutstyr på kjøkkenet og så videre.

– Turjakka, nylon, fleecegensere og plastmaterialer av alle mulige slag danner cyanid ved forbrenning.
Cyanid hekter seg også på hemoglobin. I tillegg oppstår en inflammasjonstilstand som skader nerveceller direkte.

Den er verre med cyanid enn karbonmonoksid. Men symptomene er de samme.

– Jeg har gjort det til en vane å plage brannvesenet med å spørre om hva som har brent helt til jeg får et klart svar. Får jeg ikke det så er det ikke sjelden at jeg er oppi leiligheten sjøl for å sjekke. Er det vannkokeren som har stått på en plate og smeltet; da er det cyanid.

Er det en forkullet grandiosa er det karbonmonoksid. Brannrøyken fra en bilbrann inneholder definitivt cyanid.

Hør mer om hva cyanid gjør. Det finnes antidot! Luftambulansetjenesten har det. Og få med deg oppsummeringen av hva som er gjennomgått i begge episoder til slutt.