I ett år har ambulanseberedskapen vært diskutert på Snåsa. Og nå har helseforetakets menn fått kommuneledelsen til å tro at det er bra for befolkningen å ha en helsevaktbil stasjonert i bygda, skriver kommunelegen i et innlegg i Trønder-Avisa (krever innlogging).
Bakgrunn: Ambulansesjefen - innbyggerne i Snåsa holder seg stort sett friske
Les også: Slik vil Sende endre ambulansekartet i Helse Nord-Trøndelag
Et eksperiment som ledelsen i Helseforetaket synes er fantastisk fordi de sparer penger, og som de ansatte ikke tør å uttale seg om av frykt for represalier fra ledelsen.
Dette er en bil som ikke kan transportere pasienter på noe som helst vis. Det er vanvittig naivt av våre ledere og politikere å tro at en helsevaktbil er det samme som å ha en fullt operativ ambulanse. Videre mener jeg at det er svak helsepolitikk fra kommuneledelsens side å ikke ta et tydeligere standpunkt i akkurat denne saken.
Ambulansen på Snåsa er dessuten ikke beredskap bare for Snåsa. Den betjener hele regionen på lik linje med ambulansene i Grong og Steinkjer. Snåsabilen er en akuttberedskap med godt trente ambulansearbeidere. De er gullstandarden for god akuttberedskap for alle som befinner seg på Snåsa og områdene rundt, hele døgnet.
Argumentasjonen fra helseforetaket går blant annet på at de har full oversikt over hvor alle ambulanser er til enhver tid, og at de dirigerer nærmeste bil til en eventuell hendelse. Dette anser jeg som vel og bra i sentrale strøk, men ikke i distrikt. Vi er og blir en utkant, og er avhengig av å ha lokal beredskap. All statistikk viser dessuten at oppdragsmengden øker, da framstår det som hårreisende uansvarlig å redusere beredskapen.
Et annet argument som kom fram fra ledelsen for akuttberedskap tidlig i prosessen var at det må spares. Dette argumentet forsterkes nå av at det framstår som om at helseforetaket har voldsomt hastverk med å få dette vedtatt. Det handler beklageligvis ikke om å lage gode akuttmedisinske tjenester, men om innsparinger i helseforetaket.
Når ambulansen foreslås erstattet av helsevaktbil, er det viktig å vite en del ting om rørosprosjektet. Røros har fortsatt heldøgns ambulanse i tillegg til helsevaktbil. Sykehus med akuttfunksjon ligger 50 minutter unna, på Tynset. Dessuten har Røros legevakt stasjonert i kommunen, 24 timer i døgnet, 365 dager i året.
Helsevaktbilen på Røros er et eksperiment. Et eksperiment som på ingen måte er evaluert. Og det tenker jeg er problematisk, når helseforetaket mener snåsningene nå skal hoppe etter. Ingen eksterne aktører har fått lov til å sette seg ned og sett på hvordan en slik helsevaktbil faktisk påvirker akuttberedskapen.
Helseforetaket og helsedirektoratet som står bak rørosprosjektet, er godt fornøyde, og forteller gjerne om fordelene med prosjektet. Selv om fagmiljøer har tilbudt seg å gjøre eksterne vurderinger, har det ikke vært interesse for det fra dem som driver prosjektet. Det bør være en tankevekker.
Les mer om saken hos Trønder-Avisa (krever innlogging)