Hopp til hovedinnhold


Blålys på ville veier

Flere av de store partiene i Norge ivrer etter å påberope seg at en distriktsprofil som ivaretar hele Norges befolkning. I den anledning vil jeg komme med et konkret eksempel der teori og praksis ikke alltid henger sammen, skriver Mariann Skotte, ordfører i Lesja i et innlegg i Oppland Arbeiderblad.
Les også: Norge har et av verdens beste helsevesen - hvis en kommer frem i tide
Den 15.11.2018 fremmet Sp – med støtte av SV og Krf et forslag i Stortinget om å styrke det akuttmedisinske tilbudet utenfor sykehus og forskriftsfeste krav om responstid for ambulanse innenfor nasjonale responstider på 8, 12 og 25 minutter.
Forslaget ble begrunnet med en bedre handlingsplan for ambulansetjenestene og at den akuttmedisinske beredskapen er en grunnmur i folkets helsetjeneste.
Det er stor geografisk ulikhet i befolkningens tilbud og det er nødvendig med et stort løft for å sikre håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus, innenfor gitte responstider. Det er også meldt om at responstider for ambulanse i store deler av landet ikke blir fulgt opp.
I dag er det regionale helseforetak som har ansvaret for den operative ambulansetjenesten. Helseforetak som er administrativt tungstyrt og helt ute av politisk styring. Skal vi ha det slik i Norge?

Nei det skal vi ikke. Gjennom Senterpartiets forslag hadde Ap en historisk anledning til å sikre et flertall i stortinget om å pålegge helseforetakene å utføre lovpålagte krav til responstider. Ikke minst sikre en beredskap der hjelpen kommer frem tidsnok og å unngå at det blir større og større geografiske forskjeller i Norge.

Det gjorde de altså ikke.

Høyre og Arbeiderpartiet valgte i behandling av saken helt andre veier. Høyre ved statsråd Høie mener det er krevende å stille krav om responstid i forskrift med det bosettingsmønsteret og den geografien vi har i Norge i dag. Ikke noe overraskende argument fra partiet som står for tidenes sentralisering.

Ap argumenterte med flere utredninger og økonomiske hensyn: de vil styrke helseforetakene med flere midler. Finansiell styrking vil kun medføre inndekking av dagens underskudd i helseforetakene. I behandling av saken vil jeg også sitere Ingrid Kjerkhol fra Ap som ser ut til å ha totalt misforstått bildet: «Brannvesenet består veldig mange steder av frivillige brannfolk som øver og trener, slukker branner og vedlikeholder kompetansen sin godt.»

Dersom man er av den oppfatning av at deltidsmannskaper i en enhver anledning utøver sitt yrke i form av frivillighet og trening bør man snarest ta en revurdering: i mange tilfeller er brannvesenet først på et ulykkessted og må ta seg av akuttberedskapen. Deltidsmannskapene våre er profesjonelle og har overordnet krav til responstid. Men de skal ikke erstatte andre blålystjenester.

Vi i Senterpartiet har akuttberedskap som den største prioriteringen i vårt helsebudsjett.

Vi er opptatte av at folk skal føle seg trygge på at ambulansen kommer frem i tide når alarmen går. Det vi ser i dag er ambulanser som er stasjonerte milevis fra folk eller ute på oppdrag. Brannvesenet må i økende grad ta ansvar for akutte situasjoner både når det gjelder politi og ambulanse.

Brannvesenet er pålagt krav om responstid, politiet får større distrikter å ivareta – noe som svekker beredskapen ytterligere og Ap ville heller ikke bli med på å sikre en ambulanseberedskap som ville bety en enorm forskjell for hele landet.

I stedet for å diktere regjeringen gjorde heller Ap knefall for Frp, H og V. Det føres nå en bevisst politikk, med støtte av Ap, som både svekker grunnleggende helsetjenester og den totale beredskapen vår. Oppgaver blir forskjøvet uten medfølgende økonomiske ressurser.  I tillegg sender de regningen til kommunekassa.

Det er sikkert mange på grasrota i Ap som mener moderpartiet burde støttet forslaget vårt. Det hjelper svært lite når man ikke når frem blant sine egne

Les hele innlegget hos Oppland Arbeiderblad