Hopp til hovedinnhold


Dagens legehelikoptre er for lette og kan ikke få avisingsutstyr

Og om det kunne monteres ville det ta mellom en halv og én time av flygetiden, ifølge Brønnøysunds Avis (krever innlogging).

Mandag presenterte ressursgruppa som har sett på Helgelandssykehuset 2025 sin anbefaling: Ett stort sykehus på Helgeland på Mo i Rana. Alternativt mener gruppa at plasseringen bør være Sandnessjøen, mens en plasserig i Vefsn ikke anbefales.
Det har tradisjonelt vært pekt på problemer med ising på rotorene når man flyr fra kystklima til innlandsklima vinterstid. Da prehospital enhet ved Helgelandssykehuset, som blant annet har ansvar for ambulansehelikopterne, vurderte logistikk i en rapport i juli fremgikk det at Mo i Rana var «vanskelig både når det gjelder vind, ising og sikt», og at «...kystdestinasjonen Sandnessjøen velges framfor den mindre tilgjengelige destinasjonen Mo i Rana». Sandnessjøen har ifølge rapporten «problemer ved østavind», mens Holandsvika (der det var foreslått å bygge sykehus i Vefsn) har mindre begrensninger.
Problematikken med ising ble derfor berørt av konsulentdirektør og ansestesispesialist Ulrich Spreng i Deloitte.
Han pekte på at 31 prosent av de avviste oppdragene for helikopteret i Brønnøysund ble avlyst på grunn av vær.
– Dagens helikoptere er ikke sertifiserte for å kunne fly i isningsforhold, noe som er en spesiell utfordring i innlandet. Men fremtidige helikopter vil trolig ha dette, sa han.

Kutter en time flygetid

Det kan imidlertid ikke skje med dagens helikoptertype. Flygesjef Erik Normann i Norsk luftambulanse (NLA) forteller at dagens teknologi for avising i liten grad er klar for bruk i de helikoptertypene som brukes til luftambulanse, og at de i praksis ikke kan brukes på de to minste Airbus-helikopterne Norsk Luftambulanse bruker i dag, som blant annet H 145 T2 som flyr fra Brønnøysund.
– Med dagens teknologi veier et sånt avissingssystem 200 kilo pluss-minus 50 kilo avhengig av fabrikant eller type. For et stort helikopter er det ikke allverden, det er 2 passasjerer av 18. Med våre mindre helikopter er det relativt sett viktigere. Med de minste helikopterne tilsvarer det en times flytid og med de tyngste tilsvarer halvtimes flytid, sier Normann til BAnett.
– Og de minste typene, som det vi har i Brønnøysund?
– Der går det ikke an å få avisingutstyr. Det utgjør så mye av totalvekten at det ikke er praktisk gjennomførbart, sier han.
Ifølge Normann fungerer systemene i dag bra på de største helikoptertypene. Han forteller at store helikoptere som Sikorsky S92 og Eurocopter EC225 (som i dag ikke flyr etter Turøy-ulykken) har velfungerende avisingssystemer. Det har også det ti tonn tunge redningshelikopteret på Sola, Super Puma, som opereres av CHC. De øvrige basene, som Bodø, får det når det nye redningshelikopteret AW101 blir operativt. Det er dette Sprang fra Deloitte viste til.
– Skulle du kjøpe et helikopter i dag som er sertifisert for avising i dag er det minste en modernisert utgave av Agusta AW139 (det gamle helikopteret som pleide å være stasjonert i Brønnøysund, red.anm.). Når det er sagt er det teknisk kompliserte systemer, og vi opplever ikke at de er helt modne. Som flygesjef i NLA og veldig opptatt av teknisk utvikling er dette noe jeg vil ha, men vi har ennå ikke sett at teknologien er moden for å ha på slike systemer på små helikoptere. Vi presser på fabrikantene for å få tekniske løsninger som er brukbare for slike ambulansehelikopter, og utviklingen skjer, men det blir ikke klart i år eller neste år, for å si det sånn, forklarer flygesjefen.
Les mer om saken hos Brønnøysunds Avis (krever innlogging)