Kjell Terje Simonsen priser seg lykkelig over at han ble sendt til Stavanger universitetssjukehus (SUS) da han fikk et alvorlig hjerneslag for fire måneder siden. Sykehuset er i landstoppen når det gjelder behandling av slag, skriver Stavanger Aftenblad.

– Jeg strevde og strevde og forsto alt som ble sagt, men jeg kunne ikke snakke. Det var helt forferdelig.
Nesten fire måneder er gått siden karmøybu Kjell Terje Simonsen i hui og hast ble hentet med helikopter og sendt rett til intervensjonslaben ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) der blodproppen i hjernen ble fisket ut. I dag merker han ingenting til hjerneslaget.
I forrige uke fikk han også tilbake førerkortet, noe både han og kona Gudrun Valen Simonsen er svært glade for.
Men det kunne fort endt helt annerledes: Han kunne dødd eller mistet taleevnen og trengt omfattende pleie resten av livet.

Dagen som kunne blitt hans siste

Det var dagen før han fylte 70 år som fort kunne blitt hans siste. Simonsen var innlagt på Haugesund sjukehus for noe annet. Han merket ikke noe mistenkelig da han våknet om morgenen. Men det gjorde damen som skulle ta blodprøve av ham. Det var noe med måten han snakket på. Uttalen var litt slurvete. Da han ble spurt, kunne han ikke si etternavnet sitt. Han hadde også problemer med å bevege høyre arm og bein skikkelig.
Avdelingssykepleier ble kontaktet. Så ble det slått full alarm. Da lege og sykepleier fra slagavdelingen på sykehuset kom ilende til, kunne Simonsen ikke snakke i det hele tatt.
– Jeg forsto at det var alvorlig. En sykepleier holdt meg i hånden og sa det kom til å gå bra.
Men det var slett ikke sikkert. Et CT-bilde viste en blodpropp i hjernen hans, bak øret på venstre side av hodet. Legene forsto raskt at pasienten trengte mer avansert behandling enn de kunne tilby i Haugesund. Derfor tok de kontakt med legen som hadde bakvakt på SUS. Et helikopter ble sendt opp for å transportere ham til Stavanger med én gang.
Da han ankom, ble han kjørt rett til intervensjonslaben. Der sto teamet klart. Simonsen skulle gjennom et avansert inngrep som går ut på å fiske blodproppen ut av hjernen hans.
Det gjøres ved å føre en tynn tråd gjennom blodårene fra lysken og opp i hjernen der proppen fanges opp med en tynn netting som er festet til tråden. Med denne nettingen lirkes proppen forsiktig ut.
Dette krever en stødig hånd: Veien fram er ingen bein og bred motorvei, men snarere en sti av blodårer som slynger seg. I de tykkeste delene av hjernen er de bare 4–6 millimeter i diameter.

Avansert behandling

Denne metoden, kalt trombektomi, utføres i dag i Stavanger, Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø. Etter planen starter slik behandling også i Kristiansand og ved Akershus universitetssjukehus.
For ved hjerneslag teller hvert minutt. Ifølge Martin Kurz, seksjonsoverlege ved slagposten på SUS og professor ved Universitetet i Bergen, er det beregnet at hvert minutt som behandlingen forsinkes koster pasienten en ukes invaliditetsfri levetid.

«Det er beregnet at hvert minutt som behandlingen forsinkes koster pasienten en ukes invaliditetsfri levetid.»

Trombektomi skal etter de retningslinjene som gjelder i dag, helst utføres innen seks timer etter at slaget oppsto. For en blodpropp vil stenge for blodtilførselen til hjernecellene rundt slik at de dør. Men det skjer ikke med en gang. Grunnen er at det siver inn blod fra andre blodårer rundt.
– I starten er skaden reversibel, det vil si at den kan gå tilbake. Dersom vi får inn pasienten den første timen etter slaget, vil vi kunne få en fantastisk effekt. Jo lengre tid som går, jo mer invalidisert vil pasienten kunne bli. Pasienter har svært ulike forutsetninger for hvordan de kan kompensere for en blodpropp i hjernen, sier Kurz.
– Men selv om pasienten ikke skulle bli helt frisk, er det mye å hente ved å utføre behandling. Noen pasienter har så god blodgjennomstrømming at de blir bra igjen selv om de blir operert opptil et døgn etter at slaget oppsto. Dette dreier seg imidlertid om svært få pasienter, og disse må velges ut med avanserte radiologiske metoder.
Trombektomi utføres i tillegg til standardbehandling mot blodpropp, såkalt trombolyse. Dette går ut på å gi blodfortynnende medisin rettet mot blodproppen for at den skal løses opp. Men i de tilfellene der en av de store blodårene i hjernen er tett på grunn av blodpropp har denne medisinen oftest ikke tilstrekkelig effekt. Da må trombektomi utføres. Dette er oftest alvorlige slagtilfeller.
– Hva skjer med disse pasientene dersom de ikke får trombektomi?
– De blir stort sett pleietrengende eller kan dø. Mange av dem blir sterkt invalidisert ved at de hverken kan snakke eller gå. Trombektomi er derfor utrolig viktig for pasienten og sparer samfunnet for store summer, sier Kurz.
SUS startet opp med trombektomi allerede i 2009. Metoden ble godkjent og tatt inn i europeiske, amerikanske og kanadiske retningslinjer i 2015. I Norge ble metoden først i 2017 formelt godkjent som standardbehandling for store hjerneslag.
– Metoden er teknisk utfordrende. Du trenger et helt team som fungerer godt. Det er helt avgjørende at pasienten kommer hurtig til sykehus og blir utredet slik at inngrepet kan gjennomføres raskt, sier Kurz.
Ifølge ham er det få komplikasjoner når inngrepet foretas av et godt trent team, men en sjelden gang kan blodkarene ryke og lage blødninger - eller det kan oppstå andre komplikasjoner.
Ved SUS ble 40 pasienter behandlet med trombektomi i fjor, en økning på nesten 50 prosent fra året før, ifølge Norsk hjerneslagregister. Sett i forhold til befolkningsgrunnlaget burde sykehuset utført minst dobbelt så mange slike operasjoner, mener Kurz.
En lang rekke faglige instanser, inkludert Legeforeningen og pasientorganisasjoner, har gått sammen og skrevet brev til helse- og omsorgsminister Bent Høie der de mener det trengs et løft, ikke minst økonomisk, for å gi bedre slagbehandling til pasienter over hele landet.

Øver med slagpasienter

Slagbehandlingen ved SUS er blant landets aller ypperste. I fjor ble slagbehandlingen i Stavanger kåret til landets beste sammen med Kongsvinger.
I år fikk simuleringstreningen ved sykehuset Helse Vest’ kvalitetspris.
For å gi best mulig behandling, må involvert helsepersonell trene jevnlig. På SUS skjer det hver uke.
Som eneste sykehus i landet gjennomføres øvingene med ekte pasienter som tidligere har gjennomgått et slag. En av dem er Lin Giske Andersen som fikk et alvorlig hjerneslag som 42-åring.
– Det er fantastisk å få lov til å være med på dette. Alt skal gå raskt fra vi ringer inn til 113 til vi blir trillet inn på intervensjonslaben. Der fortsetter treningen med ei dokke. Etterpå gir vi våre tilbakemeldinger på hvordan det oppleves å være pasient når alt skal gå så fort, sier Andersen.
Det er ikke minst avgjørende for resultatet at befolkningen kjenner igjen symptomene på hjerneslag og umiddelbart ringer 113.
– På SUS har vi hentet inspirasjon hos Formel1. Der tar et hjulskift snaut tre sekunder fordi alle står klar og jobber parallelt. Hos oss trener AMK og ambulansepersonell like systematisk som dem som jobber i akuttmottak, røntgenavdeling, laboratoriet og Nevrosenteret, sier Elisabeth Farbu, klinikksjef for Hode-, hals- og rehabiliteringsklinikken ved SUS.
Erfaringene fra simuleringene er så gode at det har vekket både nasjonal og internasjonal interesse. Derfor skal en tverrfaglig sammensatt ekspertgruppe fra de fire helseregionene undersøke hvordan erfaringene fra SUS kan brukes til å bygge opp lignende simuleringer ved andre sykehus i Norge. Prosjektet skal styres fra Stavanger.
Les mer om saken hos Stavanger Aftenblad