Hopp til hovedinnhold


Ny kjølemetode beskytter hjernen ved plutselig hjertestans

En ny svenskledet internasjonal studie finansiert av Hjärt-Lungfonden, viser for første gang at det er mulig å sikkert kjøle ned hjertestanspasienter utenfor sykehus. Det melder svenske Hjärt-Lungfonden i en pressemelding

Den nye metoden kan få stor betydning når det gjelder å minske hjerneskader som oppstår ved plutselig hjertestans, og vil sannsynligvis påvirke retningslinjene for behandling.
Den nye metoden retter seg primært mot hjernen. En kjølende flyktig væske blandes med oksygen og spres i neseborene ved hjelp av et kateter. Resultatet blir rask nedkjøling, først av hjernen og deretter resten av kroppen.
– Metoden som vi har brukt i studien er unik. Dels fordi behandlingen av hjertestans kan starte direkte på stedet eller seinest i ambulansen, dels fordi metoden ikke har alvorlige bivirkninger. Tidligere har nedkjøling i ambulanse skjedd ved man har sprøytet inn kald væske intravenøst i blodet, hvilket har innebåret stor risiko for  pasienten da det kan føre til belastninger på hjertet og lede til nye hjertestans, sier Per Nordberg, ansvarlig forsker for studien og virksom ved Centrum för hjärtstoppsforskning på Karolinska Institutet.
Per Nordbergs studie viser at metoden er sikker og fungerer, samt at den har flere fordeler sammenlignet med andre kjølemetoder. I pasientgruppen med ventrikkelflimmer ble det notert en større effekt, med en økt andel pasienter som kom seg helt. Studieresultatet ble presentert ved den store amerikanske hjertelegekongressen AHA.

Cirka 90% dør etter en plutselig hjertestans

I 2017  ble det påbegynt hjerte-lungeredning ved cirka 6 000 tilfeller av plutselig hjertestans utenfor sykehus i Sverige. De fleste som rammes, rundt 90 prosent, dør - først og fremt på grunn av hjerneskadene som oppstår.
Den største utfordringen er tiden; når hjernen utsettes for oksygenmangel tar den raskt skade, og for hvert minutt uten behandling øker risikoen for å dø med ti prosent. Om hjernen kjøles raskt ned begrenses skadene, og sjansen for å overleve med bevart hjernefunksjon forbedres.
Les hele pressmeldingen her