Bannerannonse

Du puster for fort: Dårlige barn – ikke fullt så skremmende

Du puster for fort repeterer kunnskaper om dårlige barn gjennom en forelesning av Paal HH Lidenskov, barneanestesiolog på Rikshospitalet som forsøker å ta det litt ned på Vimeo.

Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Hør episoden på Podbean her

Eller i iTunes her

I starten av forelesningen forteller Lidenskov at han har fusket i prehospital akuttmedisin i 20 år, samtidig erkjenner han at jobbing inhospitalt gjør at man får trent på en rekke prosedyrer.

– Jeg håper at det er to ting dere sitter igjen med etter dette foredraget:

  1. Tenk enkelt i akuttmedisinske situasjoner.
  2. Barn er ikke pyser.

En fireåring som er bevisstløs kan ha en hodeskade, eller kan være i sjokk. Hodestørrelsen til barn er stort i forhold til kroppen. Derfor har barn dobbel så stor blodgjennomstrømning til hjernen. Så om et barn har dårlig sirkulasjon kan det være bevisstløst uten å ha skader i hodet.

Barn har andre sykdommer, annen respons på sykdom og traumer, anatomi og fysiologi er delvis avvikende. De er mer sårbare for stumpe traumer og blir lettere multitraumatisert.

Lidenskov går gjennom ABCDE: Airways, breathing, circulation, disability og environment/exposure. Som på voksne må man tenke ABCDE, men hva er forskjellen mellom voksne og barn?

Lidenskov gjennomgår frie luftveier og hva som skiller barn og voksne i anatomien.

A – airways, handler om frie luftveier og nakkebeskyttelse. For at barnet skal få en riktig nakkeposisjon for frie luftveier må det polstres under ryggen, siden bakhodet er stort.

Vær obs på at lungeødem kan oppstå etter at et fremmedlegeme er evakuert.

B – breathing, Lidenskov poengterer at barnet har mindre luftveisdiameter. Om omkretsen halveres så øker ikke luftmotstanden med halvparten, men 16 ganger. Og barn med infeksjoner får oftere luftveishevelser enn det voksne gjør.

Friske barn puster fort – alle gode sykepleiere og leger – og ambulansepersonell – skal telle pustefrekvens.

Vanlig pustefrekvens for

nyfødte er 30-50, men ikke over 60.

0-1 år 25-40, ikke over 50

1-5 år 20-30, ikke over 40

Over 6 år 15-20, men ikke over 30.

Forsnevring av øvre luftvei gir inspiratorisk stridor, det blir vondt for å puste inn.
Ved forsnevring i nedre luftvei – ekspiratorisk stridor – astma, blir det vanskelig å puste ut.

– Et tegn på barn som er stressa er interkostale inndragninger mellom ribbeina. Brystbenet står inn. Det er uttrykk for pustestress. Du kan også se det på nesevingene. Du ser et svært undertrykk.

Før var epiglotitt den store skrekken. Etter at HiB-vaksinen kom er dette borte. Nå er trakeitt en potensiell dødar. Det rammer ofte barn med dårlig immunforsvar og sykdommer fra før. Her kan barnet dø om det ikke blir intubert. Samtidig er det en sjelden tilstand som rammer kanskje 4 av 1 million.

C – circulation, barn får lett indre bukskader. Fordi det har liten kroppsflate øker skadetrykk. Lite fett gir lite polstring, svakt utviklet bukmuskulatur og kort avstand mellom bukvegg og indre organer gjør også barn mer utsatte for skader.

Se hele forelesningen på Vimeo her

Hør Du puster for fort på Podbean podkast

Eller i iTunes

25. episode: Hvor lenge er det til vi flyr rundt i ambulansedroner?

24. episode: Slik behandler du anafylaksi

23. episode: Hva skjer ved anafylaksi? 

22. episode: Anatomiekstremisten i Sykepleie Pluss

21. episode: Hvordan var det å være ILH ved aksjonen på Utøya den 22/7?

20. episode: Metalyse i midnattsol

19. episode: Live fra lanseringsfesten på Dattera til Hagen

18. episode: – En helt unik studie

17. episode: Dropp iv. nalokson på pasienten med overdose?

16. episode: Slik gir du ketalar for å unngå bivirkninger

15. episode: Optimal smertelindring prehospitalt

14. episode: Når du feilvurderer på et oppdrag

13. episode: ASA er utrolig viktig i prehospital behandling av akutt koronarsyndrom

12. episode: Hva er egentlig akutt koronarsyndrom?

11. episode: Derfor er det artig å konkurrere i akuttmedisin

10. episode: Beredskapspunkter – hvor mange minutter kan vi egentlig spare? 

9. episode: Hva kan ultralyd brukes til i ambulansetjenesten? 

8. episode: Slik oppdager du en trykkpneumotoraks

7. episode: Fødselskomplikasjoner

6. episode: Slik håndterer du den normale fødselen

5. episode: Om svangerskapskomplikasjoner

4. episode: Slik undersøker du hjerneslagsymptomer mer systematisk

3. episode: – Slaget om hjernen står utenfor sykehus

2. episode om slagambulansen: – Vi har flyttet grensene for hva som er mulig

1. episode: Hva kjennetegner en god ambulansearbeider eller paramedic?

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.