Forsvarets Sanitet og NKT-Traume arrangerte i mars en samling på Sessvollmoen om håndtering av pasienter med hypotermi, forteller NKT-Traume.
Bakgrunn: Faglig retningslinje for håndteringa av aksidentell hypotermi
Jan Risberg (KK, avdelingssjef FSAN-UVBD) og Øyvind Thomassen (seksjonsoverlege Haukeland Universitetssykehus) organiserte det faglige innholdet og programmet. Fagsamlingen hadde en bred geografisk, yrkesmessig og organisasjonsmessig representasjon

Målsetting for fagsamlingen

Målsettingen med fagsamlingen var først og fremst å dele kunnskap om praktisk håndtering av hypoterme pasienter. Fokus var rettet på nedenstående tre spørsmål:

• Hvordan kan kjernetemperaturen måles (prehospitalt)?
• Hvordan bør en hypoterm pasient isoleres for å unngå ytterligere temperaturfall?
• Hvordan bør en hypoterm pasient tilføres varme prehospitalt for å begrense temperaturfallet?

Det var også naturlig å formidle de viktigste konklusjonene i de faglige retningslinjene, men arrangørene hadde en klar intensjon om å begrense klasseromsforelesninger til fordel for praktiske demonstrasjoner.

Måling av kjernetemperatur

I de tilfeller luftambulansetjenesten prioriterte måling av kjernetemperatur skjedde dette med rektal- eller øsofagal termistor. I annen prehospital tjeneste var måling av kjernetemperatur mindre vanlig og da stort sett med rektalprobe.
Som demonstrert på fagsamlingen er måling av øregangstemperatur/epitympan temperatur vanskelig og kan gi upålitelig mål. Det ble understreket at begrepene «mild», «moderat» og «alvorlig» hypotermi bør forlates til fordel for rapportering av kjernetemperatur (ideelt) eller den sveitsiske graderingen (i praksis) som baserer seg på bevissthetsnivå, skjelving og respirasjon.

Skal våte klær fjernes?

Representantene for de to arrangørene (Thomassen og Risberg) anbefalte at våte klær bør fjernes med unntak for svært korte transportetapper. Det ble ikke uttalt noen konsensus eller vedtak, men det var ingen innvendinger mot en generell anbefaling om å fjerne våte klær så langt det er praktisk mulig.
Se presentasjonen Klipping av vått tøy ved snøskred her!

Passiv isolasjon av nedkjølt pasient

330 v/Banakmodellen og Redningsselskapet var de viktigste bidragsyterne. Begge organisasjonene benytter bobleplast som innerste isolerende lag. Deretter følger et isolerende lag (ulltepper, sykehuspledd e.l.) etterfulgt av det ytre vindtette laget (jervenduk/tilsvarende). Bobleplast fungerer både som dampsperre og rent praktisk for å forhindre vanninntrenging og kontaminering av de ytre isolasjonslagene. Husk lue!!!

Aktiv oppvarming og oppvarming av infusjonsvæsker

Det var en egen «stasjon» hvor deltakerne fikk demonstrert hvordan infusjonsvæsker effektivt kunne varmes opp ved å føre infusjonsslangens pasientnære del gjennom en beholder med varmt vann (termos e.l.).
Det var begrenset demonstrasjon av produkter for aktiv oppvarming selv om de nye nasjonale prosedyrene understreker at nedkjølte pasienter skal varmes opp prehospitalt. «Ready heat» varmeteppe ble demonstrert. Elektriske varmetepper ble brukt i luftambulansetjenesten/redningshelikoptertjenesten og enkelte ambulanser. Det var ingen felles standard for plassering av varmeflasker.
Les mer om fagsamlingen hos NKT-Traume