Hopp til hovedinnhold
Ole Kristian Andreassen og Fredrik Ottesen.
Ole Kristian Andreassen og Fredrik Ottesen. Foto: Du puster for fort


#24 Slik behandler du anafylaksi

– Får du en mistenkt anafylaksi da skal du legge pasienten ned, fjerne allergenet og gi adrenalin. Det er den første behandlingen. .

Adrenalin er jo et fantastisk stoff, bruk det riktig! oppfordrer Fredrik Ottesen anestesilege på Oslo universitetssykehus, og lege på legeambulansen i Oslo og Drammen.

Hør: #24 om anafylaksi her (Spotify)

Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.

I andre episode om anafylaksi på podkasten Du puster for fort handler det om behandling av en akutt alvorlig allergisk reaksjon. Ole Kristian Andreassen lurer på alt som har med akuttbehandling og medisinering å gjøre.

Les om og hør forrige episode: Hva skjer ved anafylaksi?

– Det er jo sånn at det er vist at jo tidligere du kommer til med adrenalin, jo bedre går det. Det er litt logisk fordi ved å være borti et allergen så setter du i gang en svær kaskadereaksjon og en eksplosjon nesten. Jo tidligere du kommer til og får stagga den, jo lettere er det å få kontroll, forteller Ottesen.

Denne episoden passer bra dagen etter at VG meldte at en 19-åring måtte på akutten etter et Egon-besøk fordi hun hadde fått i seg melkeproteiner fra noen pølser.

Vi får litt om symptomene ved å se på hva kvinnen forteller til VG:

– Det føltes ut som at jeg skulle kveles. Vi dro på apoteket og hentet ut allergitabletter, og hev oss i bilen for å kjøre hjem. Vi bor like i nærheten, men måtte stoppe underveis og ringe etter ambulanse. Halsen snørte seg sammen, sier kvinnen, som også sliter med blant annet astma.

Ambulansen kjørte henne til Akershus universitetssykehus, hvor et akutteam sto klar.

Verdiene, beskrevet i innkomstjournalen, viser at kvinnen hadde alvorlige pusteproblemer ved innkomst og ble oppfattet som alvorlig syk. Hun lå en natt til observasjon på sykehuset.

Hør Fredrik Ottesen fortelle om hvorfor du hele tiden bør re-evaluere luftveien og hvorfor heshet er et alvorlig tegn.

Hør også om hvordan en kreativ pasient med kjent nøtteallergi holdt åpne luftveier. Hvordan adrenalin, Solu-Cortef, Ventoline og Atrovent virker, og hvorfor det er viktig at pasienten observeres en stund etterpå selv om man har fått reversert reaksjonen.

Og hva skal man gjøre med STEMI-pasienten som får en allergisk reaksjon av morfin?
Solu-Cortef, hydrokortison, hvorfor settes det? lurer Ole Kristian.

– Det er jo også et binyrebarkhormon. Det settes fordi det er dempende på alle kaskadene som settes i gang. Det er kjempeeffektivt, problemet er at det tar flere timer før det virker. Det er viktig å ha det i hodet når man prioriterer på en dårlig pasient. De skal ha det, men effekten kommer ganske seint. Det redder på en måte det neste døgnet, om du skjønner.