Bannerannonse

Redder hardt skadde fra å blø i hjel etter ulykker

Er du hardt skadet og mister mye blod, har du dårlig tid. Om veien til nærmeste sykehus er lang, kan tilførsel av et lite protein være avgjørende for om du overlever, skriver Jostein Hagemo i OUS Ekspertsykehuset sin blogg.

Masseskadescenario i sentrum av Jessheim, en del av nasjonalt ambulansemesterskap 2018 arrangert av EMS Norway på Ullensaker.
© Fredrik Naumann/Felix Features

Skader etter ulykker er den viktigste årsaken til dødsfall blant barn og unge voksne. Nest etter hodeskader dør de fleste av disse av stort blodtap.

Blødninger fra åpne sår har de fleste av oss en eller annen gang lært hvordan man skal behandle. Men hva om det er snakk om indre blødninger? Hva om man ikke engang kan se hvor det blør?

Traumeindisert koagulopati

Vi ser ofte ukontrollerbare indre blødninger i forbindelse med trafikkulykker, fallulykker og klemskader. Disse pasientene må raskt til et sykehus hvor kirurger kan stoppe blødningen med livreddende operasjon. Men veien til operasjonssalen er ofte lang – av og til for lang. Men med nye metoder kan man kjøpe seg dyrebar tid.

Ved mindre skader klarer kroppen fint å ordne opp i blødningen selv. Men ved større skader svekkes ironisk nok dette blødningsforsvaret dramatisk. Det oppstår en ond sirkel der blødningen blir verre og verre, og evnen til å stoppe den blir dårligere og dårligere. Dette er det vi kaller en traumeindusert koagulopati, en tilstand som er livsfarlig.

Fibrinogen

Både ved å studere griser, og ved å analysere blodet fra hundrevis av hardt skadede pasienter med avanserte analysemetoder, har vi funnet ut at det spesielt er ett protein som har nær sammenheng med dødelighet. Dette proteinet, som kalles fibrinogen, er helt sentralt i kroppens forsvar for å stoppe blødning. Dersom nivået av fibrinogen faller under en viss grense, er det en mangedoblet sjanse for at man omkommer.

Fibrinogen kan gis til pasienter som er utsatt for ulykker, enten på skadestedet, i helikopteret, i ambulansen, eller inne på operasjonsstua. Det kan enten gis som et rent fibrinogen, eller i form av blodplasma.

Men å gi rent fibrinogen eller blodplasma kan ha bivirkninger. Dette er et finjustert system, som hele tiden må være i balanse. Er blodet for tynt kan man blø ihjel, er det for tykt kan man få blodpropp. Og gir man blod eller medikamenter til pasienter som ikke trenger det, kan det ha negative konsekvenser.

Nye analysemetoder

Men med nye metoder å analysere blodet på, har forskning fra traumeavdelingen ved OUS og Stiftelsen Norsk Luftambulanse vist at vi raskt kan påvise spesifikke mangler i blodets koagulasjonsevne, og dermed også plukke ut de pasientene som virkelig trenger fibrinogen og blodplasma.

I tillegg til fibrinogen og blodplasma finnes det et gammelt, rimelig og velprøvd stoff – tranexamsyre – som hemmer nedbrytningen av nettopp fibrinogen. Dette bidrar også til å styrke blødningsforsvaret.

I en helt fersk studie ved OUS viser foreløpige resultater at de som får dette stoffet har høyere overlevelse, men uten økt forekomst av bivirkninger som blodpropp. Dette stoffet kan derfor gis nokså trygt, selv om man ikke har rukket å analysere blodet.

Les hele bloggen her

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.