Pasienter med såkalte oppvåkningshjerneslag får ikke den samme behandlingen som andre akutt innlagte hjerneslagpasienter. Burde de det? spør Nasjonalforeningen for folkehelsen via Forskning.no.

Cathrine våkner på natten. Hun er i halvsøvne, og hun er irritert.
Mannen hennes driver og kaver og sparker ved siden av henne i sengen. Men han gir seg ikke, og hun skrur på lyset.
Da forstår hun at det er noe som er galt.
Nils Raymond kaster voldsomt på seg. Han kan ikke snakke og har enorme hodesmerter.
Kathrine må sette seg på ham og holde ham fast mens hun ringer 113. Kort tid etter kommer ambulansen, de får Nils Raymond inn i bilen og videre i helikopter sammen med tre leger.
Kathrine har de ikke plass til, men en av legene ser henne inn i øynene og lover at de skal ta godt vare på mannen hennes.
Nils Raymond har fått et kraftig hjerneslag, og det er svært usikkert om han vil overleve – og dersom han gjør det, om han resten av livet vil leve som svært hjerneskadet og fullstendig pleietrengende.
Han tilbringer to døgn på hjerneovervåkningen på Rikshospitalet, før han blir overført til Ahus.

Hva slags behandling bør disse pasientene få?

Nils Raymond hadde et såkalt oppvåkningshjerneslag. Slaget skjedde i løpet av natta og det er umulig å si nøyaktig når det inntraff.
Det gjør at han får en annen behandling enn andre slagpasienter.
Vanligvis behandles slagpasienter med rutinemessig akutt trombolytisk medikamentell behandling. Det vi si at de får medisin intravenøst i åren for å løse opp blodproppen som forårsaket slaget.
Grunnen til at pasienter som Nils Raymond ikke får denne behandlingen, er fordi grensen for å få den er fire og en halv time etter hjerneslaget, dersom behandlingen skal være effektiv og trygg. Fordi det er usikkert nøyaktig når slaget skjedde, kan ikke helsepersonell vite om det er trygt å gi behandlingen eller ikke.
Derfor er trombylose heller ikke anbefalt i internasjonale retningslinjer for behandlingen av disse pasientene.
Kanskje bør rutinene endres?
Nevrolog og forsker Melinda B. Roaldsen leder et stort internasjonalt prosjekt, der de skal prøve å finne svar.
Det startet med en norsk idé, som nå har blitt til en forskningsstudie der 70 sykehus fra åtte land deltar, og der målet er at 500 pasienter skal behandles og intervjues.

Er det trygt?

Det forsker Melinda B. Roaldsen og kollegene hennes ønsker å finne ut, er om det er effektivt og trygt å gi pasienter med oppvåkningshjerneslag – en gruppe som utgjør hele 20 prosent av alle de som rammes av hjerneslag – trombolyse.
For å finne svar skal 500 hjerneslagpasienter med oppvåkningshjerneslag rekrutteres fra åtte land i Europa: Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Litauen, Sveits og Storbritannia.
Halvparten kommer til å få akutt trombolysebehandling, den andre halvparten ikke.

Resultater i 2020

Akkurat nå er Roaldsen og resten av forskergruppa i gang med rekrutteringsarbeidet, der de skal informere og lære opp de sykehusene som deltar i hvordan de skal gå frem overfor pasientene. De sykehusene som har vært igjennom opplæringen, har begynt å inkludere pasienter i studien.
Det er et omfattende arbeid. Målet er å forhåpentligvis kunne vise frem resultater fra studien i 2020.
– Det vi selvsagt håper å finne ut, er at det er trygt og effektivt å tilby trombolyse til denne gruppen med pasienter. Men det gjenstår å se. Og uansett hva vi finner ut, vil det være viktige resultater og kunnskap som vil komme pasientene til gode, sier Roaldsen.
Les mer om saken hos Forskning.no