Bannerannonse

Ambulanse og respons­tid ved utrykning akutt

Journalister som ubegrunnet snakker ned en livs­viktig og velfungerende helsetjeneste og sprer frykt i befolkn­ingen er uheldig. 

Foto: Live Oftedahl

Bakgrunn: Helseleder vil droppe responstids-mål

Klinikk for prehospitale tjenester i Helse Nord­-Trøndelag HF ønsker å komme med nyttig faktainfor­masjon som motvekt mot negative vinklede oppslag i media, og spesielt oppslagene i Trønder­-Avisa, skriver Odd Eirik Elden, Klinikkoverlege ved klinikk for prehospitale tjenester i Helse Nord-Trøndelag i et innlegg i Innherred.

1 . Hvordan måles utryk­ningstid?

Når en kontakter AMK og oppnår kontakt starter tidtakingen.

Derfra skal AMK-operatør avgjøre beste respons fra helsetjenesten, det kan være alt fra intet behov eller hjemmesykepleier, legevakt, akutthjelper (ulik oppbygning i kommunene), ambulanse eller luftambulanse.

Ved akutt behov for livreddende hjelp blir flere enheter alarmert parallelt. Men det er kun am­bulansen som måles på responstid, ingen andre tjenester. Når ambulansen kommer frem må ambulansearbeidere registrere fremmestatus for at tidspunktene skal bli rett, noe som ikke alltid blir husket på der og da i en akutt hendelse.

Altså er den såkalte utrykning­stiden egentlig ett sammensatt bilde hvor det er flere faktorer som spiller inn. Den sier heller ikke om det virkelig var behov for akutt hjelp, noe som ikke er tilfellet ved mer enn ca. 50 % av våre akuttutrykninger i HNT hvor pasient er vurdert av evt. lege eller ambulansepersonell etter ankomst.

2 . Hva er anbefalt utryk­ningstid for Levanger og Verdal?

Stortinget sine anbefalinger faller i to kategorier.
1. Grisgrendte strøk, definert av SSB, anbefales 25 minutter utrykningstid ved akutte hen­delser.

2. Bynære strøk, definert av SSB, anbefales 12 minutter utrykningstid ved akutte hen­delser.

Når 90 % av alle akutte opp­drag besvares innenfor anbe­falt tid vurderes anbefalingen som oppnådd.

For HNT er kun Steinkjer og Stjørdal definert som bynære strøk i henhold til SSB med utgangspunkt i antall innbyg­gere og bosetningstetthet. Altså er ambulansetjenesten til HNT innenfor Helsedirek­toratet sine anbefalinger for Levanger og Verdal.

3. Hvorfor mener et samlet Midt­-Norge RHF at isolerte utrykningstider er et lite hen­siktsmessig kvalitetsmål?

De anbefalte responstidene tar ikke høyde for lokal respons fra den kommunale primærhelset­jenesten eller andre som Brann og redningstjenesten.

Kun et mål på responstid fra 113 er ringt til ambulanse er fremme, altså ikke et kvalitetsmål i seg selv.

Utrykningstid er en måle­metode, blant flere, i den akuttmedisinske kjeden som sier noe om samfunnets for­ventninger til hva som er øn­sket responstid. Helse Nord­-Trøndelag HF og de prehospi­tale tjenestene ønsker å være innenfor anbefalingene, sam­tidig som det tilrettelegges for lokale tilpasninger som gir en bedre og mer forutsigbar re­spons.

Røyrvik er et meget godt eksempel: I 2014 med lokal ambulansestasjon hadde Røyr­vik utrykningstid på 54.48 for 90 percentilen, i henhold til våre interne arbeidsdoku­menter. I 2017 uten egen ambu­lansestasjon i kommunen var tallet 55.30, altså 42 sekunder lengre utrykningstid.

I period­en 2015­-2018 har kommunen i samarbeid med flere aktører bygd opp en styrket lokal akuttmedisinsk beredskap som alltid er tilgjengelig i kommu­nene og responderer svært raskt med høy faglighet. Ord­fører Hans Oskar Devik i Røyr­vik kommune uttaler 19.9.2018 i Trønder-­Avisa at Røyrvik­-modellen er «en god løsning for oss».

Kun å telle ambulansebil­er blir for enkelt i en sammen­ satt og komplisert helsetjen­este.

Fundamentalt viktig for trygghet og troverdigheten til de prehospitale tjenestene i HNT er grundige og faglige gjennomganger av hver enkelt kommune og område sine styrker og eventuelle svakhe­ter.

Klinikk for prehospitale tjenester gjennomførte egen «Risiko og sårbarhetsvurdering (RoS)» i 2016­-2017 og på nytt i 2018. Dette arbeidet pågår kontinuerlig for hele ansvar­sområdet til HNT.

Trønder­-Avisa oppgir for Leka kom­mune en 90 percentil på 36,5 minutter for 2017, våre interne arbeidstall viser 22.06 minut­ter som er innenfor anbefa­lingene. Dette er en betydelig forskjell, men Leka som kommune er et godt eksempel på hvor vanskelig utrykningstider kan være.

En øy med mindre enn 500 fastboende som har egen ambulansestasjon. Allike­vel blir 90 percentilen 22.06 minutter ved akuttutrykning. Overfør dette til resten av HNT sitt ansvarsområde på 23.000 km med 140.000 innbyggere, eller 6,1 person per km, dette er ingen enkel problemstilling.

4 . Bruker Klinikk for pre­hospitale tjenester HNT utrykningstid i sitt kvalitetsarbeid?

Ja, for til tross for svakhetene beskrevet overfor gir utryk­ningstider sett i sammenheng med andre målemetoder oss forståelse for hvordan vi bør flåtestyre våre ambulanser og hvor det er hensiktsmessig med ambulanser eller med kompenserende akuttmedi­sinsk hjelp og tiltak, slik som i Røyrvik kommune.

5 . Med ubegrensede øko­nomiske midler, vil utrykningstidene bli oppnådd over alt for alle i HNT sitt ansvarsområde?

Nei. Vi kan ut ifra faglige hen­syn og antall tilgjengelige am­bulansearbeidere ikke etablere ambulanser på hvert et nes eller øy.

Primær­ og spesial­isthelsetjenesten må i lag gi innbyggerne trygge og forut­sigbare løsninger alle dager året rundt. Røyrvik kommune har valgt en løsning som gir bedre forutsigbarhet og trygghet for sine innbyggere i samarbeid med blant andre som Helse Nord­-Trøndelag HF ved Klinikk for prehospitale tjenester.

Andre grisgrendte strøk både i Norge (Røros) og ute i verden (Canada, Skottland og Australia) har valgt å styrke samarbeidet mellom kommunene og spesialis­thelsetjenesten med «Commu­nity Paramedics».

Grovt fore­nklet er dette erfarne ambulan­searbeidere som roterer mel­lom vanlige ambulansevakter og vakt på en «Akuttbil». Når de jobber på «Akuttbilen» kan de for eksempel jobbe på lege­kontor, i hjemmesykepleie eller på sykehjem og rykke ut på akuttoppdrag i kommunen.

Utstyret og medikamenter er helt likt i ambulansene og akuttbilene, men akuttbilene kan ikke transportere liggende pasienter. Responstidene fra melding til 113 til akuttbil er fremme vil bli kortere og liv­reddende behandling/stabil­isering av pasienten startes.

Ved behov kommer ambulanse i tillegg for transport inn til sykehus. Resultatet blir raskere responstid, økt trygghet, bed­ret samfunnssikkerhet og økt beredskap for vanlige ambu­lanser i HNT. I tillegg utnyttes ressursene bedre til beste for samfunnet og behovet for å kunne gi flere helsetjenester.

Print Friendly, PDF & Email

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.