Illustrasjonsfoto: Therese B. Kirkesæther

For to år siden fikk en infeksjonslege på Ryhovs länssjukhus i Jönköping en følelse av at blodforgiftning forårsaket av stafylokokker var blitt vanligere på sykehuset.

Infekjsonslegene fant ikke noen andre forklaringer enn at de måtte komme av PVK (venfloner), for drypp eller legemidler.

De kontaktet anestesilege Fredrik Hammarskjöld som forsket på området sentrale venekatetre (SVK), og smittvernsykepleier Per-Olof Svensson i Region Jönköping.

– Vi begynte å kontrollere dette ved at infeksjonslegene rapporterte til oss når de oppdaget sepsistilfeller forårsaket av stafylokokker, eller når de så inflammasjon ved innstikksstedet, sier Per-Olof Svensson.

Fulgte opp der venflon ble satt

I løpet av 2016 fant de omkring 25 pasienttilfeller der de mistenkte at sepsistilfellene var forårsaket av PVK.

Sammen med noen kolleger begynte de å følge opp de tilfellene der innsettingen var mistenkt å være forklaringen på at pasienten fikk  sepsis.

– Det viste seg at en stor andel var satt prehospitalt. Det er ikke så rart for de settes kanskje ikke under optimale forhold. Det kan være hjemme eller i veikanten, sier Per-Olof Svensson.

Ingen nye tilfeller på 1,5 år

Sammen med ambulansepersonellet ble det startet et forbedringsarbeid, der en del rutiner ble endret. Det var enkle tiltak som førte til store forbedringer.

– Det siste 1,5 året har vi ikke hatt noen tilfeller av sepsis som kommer fra PVK satt i ambulansen. Det er fantastisk bra at vi har spart pasienter fra å rammes av en sykehusinfeksjon.

Han mener at det er et svært viktig pasientsikkerhetsspørsmål.

– Pasientene skal ikke utsettes for unødig risiko for infeksjoner. Det holder med den sykdommen de kommer til sykehuset med, som hjerteinfarkt eller benbrudd.

Vasket ikke godt nok

Intensivlege og forsker Fredrik Hammarskjöld er en av ekspertene som har skrevet kapitlet i Vårdhandboken om å sette perifere venekateter.

– Det er velkjent at sentrale venekatetre kan føre til sepsis. Om perifere innganger også gjør det, er dårlig forsket på, både i Sverige og internasjonalt, sier han.

Sammen med ambulansepersonellet begynte forskerne å undersøke hvordan det gikk til når PVK ble satt.

– Det viste seg at de ikke vasket godt nok og med feil vaskemiddel. Dessuten trengs det ordentlig informasjon om at PVK kan utgjøre en smitterisiko. Bare det at vi lufter spørsmålet og diskuterer det gjør at man skjerper seg, og det er bra, sier Fredrik Hammarskjöld.

Dette gjorde de:

• De tidligere små våtserviettene som iblant kan bli tørre, ble vurdert som utilstrekkelige. Ambulansesykepleierne burde vaske nøye med klorhexidinsprit.

• De pvk-ene som ikke ble satt inn på en tilstrekkelig ren og steril måte ble markert med et stort kryss. Det betyr at den byttes så raskt som mulig inne på sykehuset.

• Undervisning om hygienerutiner og smitterisiko. Hygienerunder og forbedring av rutiner.

Viktig å bytte

– Vi har sagt hele tiden at liv går foran smittevern. Men har innfarten blitt satt under utilstrekkelige omstendigheter skal den byttes.

Nå skal en kollega av Fredrik Hammarskjöld fortsette med forskning på området.

– Det trengs virkelig. At sepsis kan forårsakes av PVK er litt av en oppvåkning. Det har vært snakk om dette på to store forskningskonferanser nylig. Få pasienter får infeksjon på denne måten, men i og med at så godt som alle pasienter på sykehus får PVK, så blir det likevel en del tilfeller. Det kan være bakterier og til og med også sopp som føres inn i blodbanen.

Les mer om saken hos Vårdfokus