Det er midt på natten. Smertene blir bare verre. Barnet er på vei. Hjelpen 13 mil unna, skriver Adresseavisen (krever innlogging).

Det var mørkt og kjølig i rommet. En fin og klar novembernatt. Men den var ikke like behagelig for alle.
Elida Solberg forsøkte å slappe av, prøvde å tenke på noe annet.
Skulle hun vekke Rolf Åge? Eller forsøke å sove litt til?

13 mil til sykehus

En sommerdag ett og et halvt år etter den kalde vinternatten sitter Elida og ser utover gressåkeren som nylig har fått sommerklippen. Man kan fremdeles lukte det grønne gresset som ligger i hauger på sletten.
Det hjelper ikke Elida at sola skinner. Det gjør bare at kleggen, blindingen og myggen storkoser seg på fjellet.
For det er der hun bor. Eller ved fjellet og bak fjellet. Det kommer litt an på hvilket fjell man tar utgangspunkt i. Men bygda i hennes hjerte er Røyrvik.
I 2015 mistet Røyrvik kommune ambulansestasjonen. Men det var ikke før året etter, at Elida fikk føle på hvordan det var å bo 131 kilometer unna nærmeste sykehus.
- Det er utrolig vakkert her. Men etter å ha fått en egen man skal ta vare på, vurderer vi annerledes hva som er viktig der man bor. Det handler om trygghet i hverdagen.
Hun har tatt over hovedansvaret for gården til foreldrene. Nå er hele familien, og enda litt flere, opptatt av slåttonnen.

Hva med distriktene?

- Det er ikke godt å si hvordan det blir med oss ute i bygdene hvis det blir endringer i ambulansestrukturen nord i Trøndelag. Jeg forstår utrolig godt at de uten tilknytning til Røyrvik ikke vil bli, legger Elida til.
I april i år publiserte Helse Midt-Norge en analyse om beredskapen i Trøndelag og Møre og Romsdal. Der la de frem tre forslag som skal gi best mulig beredskap innen 2030.
- Det er ikke nytt at Røyrvik ikke har ambulanse, men det har fungert delvis fordi Namsskogan og Lierne fremdeles har. Nå er jeg usikker på hvordan det blir.
I beredskapsanalysen foreslår Helse Midt-Norge å legge ned ambulansestasjonene i Lierne, Namsskogan og Snåsa. Da vil ambulansene i Grong være de eneste som rykker ut til kommunene rundt.
Elida kjente at smertene tok overhånd. Fødselen var i gang.
Hun tok opp telefonen, og konkluderte med at jordmor Anne Judith Brøndbo Skarland var den riktige å ringe.
Jordmor i Røyrvik-området var i permisjon, og Elida hadde av den grunn vært hos jordmoren i Høylandet de siste månedene.
Anne Judith var rolig, behagelig og ikke minst profesjonell.
Du kan lese hele saken på adressa.no, men det krever innlogging