– Folk glemmer at å bade i havet er veldig annerledes enn å bade i et basseng, sier operativ leder Maja Hogseth i Norsk Livredningsselskap til Dagsavisen.

Hva: Jobber som operativ leder i Norsk Livredningsselskap. Har tidligere jobbet syv år som livredder.
Hei! Er du på stranda?
– Jada, akkurat nå er jeg på Hvervenbukta faktisk.
Men ingen drukner fordi du er opptatt i telefonen med oss vel?
– Neida! Jeg reiser rundt på de ulike strendene hver dag som operativ leder, så det er noen andre på jobb her som passer på.
Hvor i Oslo har dere livreddere?
– Vi har fire bemannede strender. Hvervenbukta, Ingierstrand, Huk og Sørenga. Vanligvis er det to strandlivreddere på hvert sted og seks på Sørenga. Når det er fint vær sånn som det har vært i hele sommer har vi en ekstra på hvert av stedene.
Har du reddet noen liv noen gang?
– Jeg har plukket opp en del mennesker fra vannet, ja, men ikke i år.
Fortell!
– En episode jeg husker spesielt godt var på Sørenga. Det var to søsken som drev å lekte sammen og på den stranda er det brådypt. De mistet fotfestet, fikk panikk og dro hverandre under for å redde seg selv. Det er ganske vanlig at det skjer ulykker akkurat der, så vi var oppmerksomme og fikk dratt dem opp på land.
Hvordan føles det, å redde noen sitt liv?
– Det føles veldig bra. Akkurat der og da er det mye adrenalin og høy puls, man får jo hjertet i halsen. Nå har jeg heldigvis gjort det så mange ganger at jeg vet jeg ikke blir handlingslammet selv i en alvorlig situasjon, men høy puls og mye adrenalin blir det fortsatt.
Hvordan og hvorfor er det egentlig folk drukner?
– Det er i hovedsak folk som overvurderer egne evner til hvor langt de klarer å svømme, barn som ikke har tilsyn av voksne og dem som får sykdomsanfall i vannet, som kramper eller epleptiske anfall. Folk glemmer at å bade i havet er veldig annerledes enn å bade i et basseng. I havet kan du stå ett sted på en stein, men plutselig kan du ikke stå lenger. Kombinert med dårlige svømmeferdigheter kan det fort bli farlig.
Les hele intervjuet med Maja her