Hopp til hovedinnhold


Innsatspersonell fikk større tro på egen mestring etter terrorangrepene 22. juli 2011

Helsepersonell, politi, brann- og redningsetaten samt organiserte frivillige opplevde støtte fra ledelsen, godt samarbeid og stolthet over innsatsen, står det i en fagfellevurdert artikkel i Sykepleien.

Ti måneder etter terrorhandlingene 22. juli 2011 deltok helsepersonell, politi, brann- og redningsetaten og organiserte frivillige i en tverrsnittsundersøkelse om faglige utfordringer, opplevd støtte og personlige reaksjoner etter hendelsene. Kvalitative data fra helsepersonell utdyper resultatene.
22. juli 2011 ble Norge rammet av den største terrorhandlingen siden andre verdenskrig. Åtte personer ble drept og ti innlagt på sykehus etter bombingen av regjeringskvartalet i Oslo. Omtrent 325 mennesker var i umiddelbar nærhet av bomben. På Utøya drepte gjerningsmannen 69 personer. Der deltok 564 mennesker på sommerleir, og omtrent halvparten av dem ble skadet.
Under de kaotiske forholdene opplevde mange av innsatspersonellet at de også var i fare, på grunn av brann, ras av bygningsmasse og frykt for flere bomber. Ved Utøya opplevde innsatspersonellet at det ble skutt mot dem.
Tidligere undersøkelser av innsatspersonell har påvist sammenheng mellom alvorlige ulykker, katastrofer og forekomst av posttraumatisk stresslidelse (PTSD, post-traumatic stress disorder) eller posttraumatisk stressymptomer (PTSS, post-traumatic stress syndrome).
Forekomsten av PTSD varierer fra 2 til 21 prosent.
Etter terrorhandlingene i Norge fant vi lav forekomst (0,3 prosent) av mulig PTSD blant det profesjonelle innsatspersonellet. Sykefraværet utover to uker samt behovet for psykologisk hjelp var også lavt.

Tidligere forskning

Det er forsket på personlig vekst som resultat av å løse krevende nye utfordringer og oppgaver i forbindelse med en traumatisk hendelse. Slik vekst blir ofte kalt posttraumatisk vekst. Undersøkelser av psykososialt personell som skal bistå mennesker i kriser, viser også personlig vekst. Det samme er funnet blant brannmenn etter større branner, og hos politiet ved alvorlig voldskriminalitet.

Hensikten med studien

Terrorhandlinger er et økende fenomen i den vestlige verden, og det er krevende og uforutsigbart å delta i redningsarbeidet. Men slikt arbeid kan også gi muligheter for læring som innsatspersonell ikke kan oppnå ved øvelser.
Vi har tidligere funnet at graden av forberedelse – som trening, erfaring og øvelse – hadde sammenheng med rolleklarhet. I den delen av studien undersøkte vi i hvilken grad tidligere erfaringer påvirket funksjon og mestring under innsatsarbeidet.
I denne artikkelen undersøker vi om innsatspersonellet har opplevd at innsatsarbeidet førte til utvikling og vekst.
Vi undersøkte derfor følgende problemstillinger:

  • I hvilken grad er innsatspersonell forberedt på å mestre liknende situasjoner i fremtiden?
  • Hvilke faktorer er forbundet med bedre mestringsopplevelse?

Les hele artikkelen i Sykepleien