Hopp til hovedinnhold


Er det tid for en revolusjon av sykepleierutdanningen?

Både teorien og den praktiske erfaring blir satt i klemma når alt skal læres på bare tre år, skriver Elisa Stenberg i Sykepleien.
I dag betalte jeg giroen som gir meg autorisasjon som sykepleier. Idet betalingen var godkjent, falt det et lass av ansvar og forventninger på mine skuldre.
Nå er jeg sykepleier. Før giroen var jeg sykepleierstudent. Jeg hadde det bedre da, for med tittelen student er det mer akseptabelt ikke å kunne alt.
Kilden til min bekymring for fremtiden som nyutdannet sykepleier er følgende spørsmål: Kan jeg egentlig nok? Jeg begynner å tenke gjennom de tre årene med sykepleierutdanning. En tanke som automatisk popper opp i hodet mitt, er ønsket om at jeg skulle hatt mer praksislærdom fra feltet.

Lengre studieperiode

Så kommer tanker om behovet for en lengre studieperiode som matcher dagens sykepleiekrav, tilsvarende en integrert master – gjerne toppet med en nasjonal rammeplan for faglig nødvendig teori.
Teoridelen kan også pusses opp. Helst bør den også gi kunnskapen etter endt utdannelse et løft, med mer etikk og juss. Lovverket blir bare mer og mer detaljert, og de juridiske rammene for alle deltakere i helsesystemet – helsepersonellet, helsetjenestene, pasientene og så videre – blir stadig trangere.
Dette er kunnskap som danner ryggraden i sykepleiefaget. Sleng inn akuttmedisin i oppussingen også. For mange steder jobber sykepleiere nesten som leger.
Og en ting til som popper opp her: Sykepleie er et praktisk yrke på linje med andre samfunnsytende yrker: helsefagarbeidere, snekkere, elektrikere, leger i turnus og så videre. Og de har alle betalt praksis. Hvor blir det av sykepleiernes betalte yrkespraksis? Hva om sykepleie var et yrkesfag?
Jeg har ikke fasitsvaret på hvordan man kunne gjort det. For teorien kunne jeg ikke vært foruten. Det kunne ikke legene heller. Når jeg nå prøver å oppsummere hva det er jeg egentlig heller mot, så går jeg for at sykepleierutdanningen bør være en lønnet yrkesfagutdannelse over flere år med en nasjonal teoretisk rammeplan.
Les hele innlegget i Sykepleien