Norge sliter med å oppnå gevinstrealisering i helsesektoren – og det oppleves som vanskelig å få gjennomført kliniske studier i Norge. En av bremseklossene er praktiseringen av offentlige innkjøpsregler, som hindrer introduksjon av ny teknologi, produkter og løsninger, står det i et innlegg i Dagens Medisin.
NNFØRINGEN AV digitale løsninger gir mer helse per krone i norsk helsesektor, og i rapporten «Helsenæringens Verdi 2018» –utarbeidet av Menon Economics – er verdien av å ta i bruk nye produkter og løsninger i helsesektoren - dokumentert nok en gang. Men hvorfor sliter Norge med å oppnå disse gevinstene?
Menon Economics-rapportens viktigste budskap er hvordan man oppnår gevinstrealiseringen:
• Ved å bedre helsetilstanden til sluttbruker. Nye og forbedrede metoder reduserer antallet pasienter som må ha behandling – samtidig som behandlingstiden reduseres.
• Ny teknologi og innovasjon bidrar til å effektivisere behandlingsprosesser og redusere ressursbruken i helsevesenet.
KINDEREGG-EFFEKT. En studie fra Storbritannia dokumenterer at en behandling som reduserer utbruddet av demens med fem år, vil avlaste helsevesenet ved at behovet for omsorgspersoner reduseres med 566.000 personer frem til 2050. Kostnadene som er tilknyttet demens, vil reduseres med 36 prosent, det vil si 230 milliarder kroner. En tilsvarende studie fra Tyskland viser at en behandling som bremser utviklingen av Parkinsons sykdom med 20 prosent, vil spare helsevesenet for nær 40 milliarder kroner frem til 2040 – bare i Tyskland.
Kinderegg-effekten oppnås ved at vi i parallell bygger norsk helsenæring til å bli en vesentlig næring – samtidig med at vi bedrer pasient- og brukerbehandling og sørger for en mer effektiv offentlig ressursbruk.
TAKTSKIFTE. Menon Economics-rapporten dokumenterer at vi har en helseindustri i Norge i sterk vekst. Mens gjennomsnittlig industrivekst i landet vårt er på to–tre prosent årlig, har veksten i helseindustrien i Norge vært på ti–tolv prosent årlig de siste årene. Prognoser tilsier at dette vedvarer.
Et taktskifte de siste årene gjør at helseindustrien vokser med hele 4,5 milliarder kroner per år, og den samlede omsetningen i 2017 var på over 57 milliarder norske kroner. Eksporten utgjør 23,6 milliarder, og 96 prosent av helserelatert eksport kommer fra bedrifter med vareproduksjon i Norge.
FLASKEHALSENE. Vi har imidlertid noen store flaskehalser i norsk helsesektor som gjør at Norge sliter med å oppnå gevinstrealisering i helsesektoren og demper veksten i norsk helseindustri: Praktiseringen av offentlige innkjøpsregler hindrer introduksjon av ny teknologi, produkter og løsninger, og det oppleves som vanskelig å få gjennomført kliniske studier i Norge. Det til tross for svært gode effekter for både pasienter, helsepersonell, fagmiljø, helsetjeneste, samfunn og industri når det blir tilrettelagt for kliniske studier i Norge.
Som et ledd i å kartlegge muligheter og barrierer for Norsk helseindustri til å bidra til innovasjon og omstilling i helsesektoren i Norge og internasjonalt er det i regi av Innovasjon Norge nylig gjennomført et forprosjekt for «Strategisk posisjonering av norsk helseindustri internasjonalt». Funnene er basert på samtaler med 30 sentrale aktører, representert ved sykehus, kommuner, og små og store norske og internasjonale bedrifter og helseaktører.
BELASTNINGEN. Forprosjektet konkluderer med at det dominerende synet i norsk helsevesen, akademia og helsebyråkrati, er at helse ikke kan kobles til begreper som verdiskaping og industriarbeidsplasser. Aktørene mener at det å bli assosiert med helseindustri, er belastende for et ikke-kommersielt omdømme.
Parallelt ønsker helsevesenet å utvikle sine egne løsninger uten industrielt fokus. Resultatet blir dårlig dialog mellom aktørene og store mangler når det gjelder samhandling.
PARADOKSET. Holdningene i helsevesen, akademia og helsebyråkrati står i sterk kontrast til regjering, politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og stortingspolitikere av alle sjatteringer. Helseminister Bent Høie har Stortingets flertall bak seg når han meget klart uttrykker at Norge skal etablere helsetjenester med pasienten i sentrum, at det er industrien og ikke helsevesenet selv som skal utvikle de nye produktene og løsningene, og at det er et politisk ønske om å legge til rette for vekst i norsk helseindustri.
Les mer om saken hos Dagens Medisin