Hopp til hovedinnhold


Prehospitale vurderingsverktøy av hjerneslag er ikke akkurat perfekte

En pasienthistorie beskrevet i JEMS illustrerer poenget svært tydelig. Les hele teksten på engelsk her. 

Les også: Slik undersøker du hjerneslagsymptomer mer systematisk
Mer: Hjerneslag rammer tusenvis og koster milliarder – må ha økt fokus
Tidligere i Ambulanseforum: Tidstyver i helseforetakene – stjeler liv og helse fra slagpasienter

En mann rundt 30 år åpner døra og slipper deg og makkeren inn i huset dere er sendt på oppdrag til. Han introduserer seg og takker oss for at vi kom, og legger raskt til at han er bekymret for moren som «oppfører seg rart».

Han forteller at han kom til morens hus for å spise lunsj og fant henne i ferd med å bruke papptallerkener for å varme mat i ovnen. Han stoppet henne før tallerknene tok fyr. Moren virket forvirret, så han ringte 911.

Pasientvurdering

Margaret, hans 53-år gamle mor, virker som hun er i god form. Hun er våken, og øynene hennes følger med når vi nærmer oss. Hun hilser på oss ved å si "Hei", og når vi spør henne om hvordan hun føler seg, sier hun at "hun har det bra, hun er bare litt forvirret."

Margaret benekter at hun har noen spesielle sykdommer, og sier at hun ikke tar medisiner. Sønnen bryter inn, og forteller at moren har hypotyreose, og at hun tar Synthroid (levothyroxine) for å håndtere tilstanden.

Når vi spør hva hun gjorde på kjøkkenet, forteller hun at stekte ostesmørbrød til lunsj med sønnen.

Den fysiske undersøkelsen viser puls på 80, blodtrykk på 138/88 mmHg, respirasjonsfrekvensen er på 16, og pulsoksimeteret viser 98 % i romluft.

Margaret benekter at hun har vondt noe sted, inkludert hodepine, kortpustethet, brystsmerter eller svimmelhet. Blodglukosen er på 88 mg/dL, og både Margaret og sønnen benekter at hun har diabetes.

Du følger protokollen, så du ber Margaret om å strekke ut armene med håndflatene opp, og holde dem der. Dette gjør hun uten at noen av armene synker, hun smiler uten at den ene munnviken henger ned, og kan repetere "Du kan ikke lære en gammel hund nye triks."

Margaret er først nølende til om hun vil transporteres til sykehuset, hun vil heller være hjemme og hvile, men hun ombestemmer seg på grunn av sønnen.

Det er ingen forandringer når vi foretar en revurdering under transport, og du overfører henne til akuttmottakspersonellet.

En akuttlege repeterer Cincinnati hjerneslagsvurdering, og finner det samme som ved den prehospitale vurderingen. Deretter holder legen opp et kort med enkle bilder og spør om Margaret kan identifisere det hun ser. Hun gjenkjenner ingen av objektene. Hun klarer heller ikke å lese enkle ord, selv om hun klarer å repetere setninger uten problemer.

Legen ber om en CT-scanning, og senere får vi vite at hun ble behandlet for et posteriort hjerneslag i fossa, altså lillehjernen.

Diskusjon

Denne kasuistikken er interessant for prehospitalt personell. Ambulansepersonellet vurderte flere årsaker til en endret mental status, som hypotensjon, hypoksi og forandringer i glukosenivået.

Ambulansearbeiderne vurderte muligheten for hjerneslag ved å bruke Cincinnati Prehospital Stroke Scale, men hadde ingen funn, slik som svakhet i arm eller ansikt, eller uklar eller uforståelig tale.

Selv om Cincinnati Prehospital Stroke Scale, har vist seg effektiv, vil en liten prosentandel av hjerneslagrammede falle utenom ved bruk av denne skalaen.

Noen hjerneslagtyper trenger flere vurderingstiltak for å identifiseres. Akuttlegen brukte en komponent av the National Institute of Health stroke scale (NIHSS), som ikke bare inkluderer nevromuskulære vurderinger, men også lar pasienten gjennomgå en sensorisk vurdering.

Dette inkluderer å la pasienten lese enkle setninger og gjenkjenne vanlige objekter og situasjoner. Denne tilleggsvurderingen kan avsløre tidlige tegn på vaskulære hendelser i hjernen.

Nylig framgang i behandling av pasienter som har hjerneslag gir gode utsikter for at pasienten skal komme seg fint.

Effektiv behandling er svært avhengig av tidlig gjenkjennelse. Den må først komme fra pårørende eller bystanders, som må ringe nødsentralen når de gjenkjenner tegn på hjerneslag. Når ambulansen ankommer, må de jobbe raskt og grundig for å avdekke muligheten for hjerneslag. Reversible årsaker til endret mental status, som glukose, må identifiseres og korrigeres av ambulansepersonellet.

Hjerneslag bør vurderes som en mulighet hos enhver pasient med forandrete nevrologiske funksjoner, uansett alder. I en studie påvises det at ambulansepersonell gikk glipp av hvert fjerde hjerneslag.

Denne studien viste også at bruken av nevrologiske vurderingsverktøy, som for eksempel Cincinnati Prehospital Stroke Scale, korrelerer med at en høyere andel blir avdekket.

Konklusjon

Ambulansepersonell må huske på at selv om man ikke har utslag på de nevrologiske testene man har tilgjengelig, så betyr ikke det at pasienten ikke har hjerneslag.

Referanser

1. Zohrevandi B, Monsef Kasmaie V, Asadi P, et al. Diagnostic accuracy of Cincinnati pre-hospital stroke scale. Emerg (Tehran). 2015;3(3):95–98.

2. Oostema JA, Konen J, Chassee T, et al. Clinical predictors of accurate prehospital stroke recognition. Stroke. 2015;46(6):1513–1517.

Les hele hos JEMS her: Prehospital Assesment for Stroke Isn't Perfect